Ukerevy (uke 17/2015), del 1: forskning

Interessant nytt denne uken gjaldt blant annet hva «varmepausen» betyr i klimamodellene, irishypotesen, planteplankton som forsterking på arktisk oppvarming, grenser for planteopptak av CO2, kraftigere oppvarming høyere til fjells. Samt litt vitenskapsteori for klimakverulanter.

Rolig start, jevnt løp. De fleste modellfremskrivningene viser større oppvarming siden 2000 enn observert. Men kanskje spiller det ikke så stor rolle i det lange løp, for det blir like varmt innen 2100 selv om man bare bruker modellene som viser en slik forsinket oppvarming . Les videre

Ukerevy (uke 16/2015)

De kan ikke synke stort dypere. Nei, vi snakker ikke bare om de anonyme brevskriverne som trakasserer klimaforskere, men om bunnfisk i den stadig varmere Nordsjøen. Annen fersk forskning forrige uke gjaldt krimgåter fra fortidens klimaomveltninger: Hva drepte conodontene på Spitsbergen? Var det isfjellene som saboterte omveltningen i Atlanterhavet? Og mye annet.

Nord og ned med fisken?

Hva vil klimaendringene gjøre med fisk i Nordsjøen? Globalt ser vi at mange fisk og annet sjøliv migrerer mot kaldere farvann i retning polene (AR5 WG2 fig. SPM-2, nederst til venstre). Det kan være lettere for fisk å tilpasse seg til oppvarmingen gjennom migrasjon enn for arter på landjorden, siden fisken ikke har fått fluktrutene overskåret av bebyggelse og motorveier. Men nye funn tyder på at at det for mange arter ikke bare er å svømme ut av varmen.

Les videre

NRKs atlantiske omveltning

En nylig studie av Stefan Rahmstorf og kolleger konkluderte at den atlantiske omveltningen (AMOC) mot slutten av det 20. århundre var uvanlig svekket mot bakgrunnen av det siste årtusenet . Noen blogger og media, inkludert NRK, har rettet hardt skyts mot det omstridte funnet, uten å få inn noen faktiske treff.

Den 28.3 slo NRK opp overskriften «Kraftig svekking av Golfstraumen». Dagen etter kom reporteren, Bent Tandstad, med en omveltning, eller kanskje man skal kalle det en kraftig svekking: «Golfstraumen har ikkje endra seg». Her het det at andre forskere kalte studien «berre tull», men de sto ikke frem med navn. Forskerne som navngis i artikkelen, står der heller ikke fordi de har fremført noen kritikk mot Rahmstorf, men tilsynelatende bare på grunn av en misforståelse om at arbeidene deres direkte motsier de nye funnene.

Les videre

Ukerevy (uke 12/2015)

Nytt og notert fra forrige uke.

Syklonen Pam herjet Vanuatu. Med øyriket rasert, over 100,000 innbyggere rammet og utviklingen stilt tilbake på null av «monstersyklonen» uttalte en gråtkvalt president Lonsdale: «Klimaendringer har bidratt». Utvilsomt, men på hvilken måte, og hva går det an å si om menneskelig påvirkning? Orkanekspert Kerry Emanuel har et betimelig og lesverdig innlegg på RealClimate: Severe Tropical Cyclone Pam and Climate Change.

Les videre

Havet suger på Totten

Totten-isbreen på Øst-Antarktis tynnes ut og taper masse. (Eller kanskje ikke – se oppdatering.) Det er bekymringsverdig, fordi den er utløp for nok is til å heve globalt havnivå med minst 3,5 meter, omtrent like mye som om hele innlandsisen i Vest-Antarktis skulle kollapse. Nå har forskerne funnet en hemmelig gang dypt under isen og vist at Tottenbreen ligger mer utsatt til for havvarme enn tidligere antatt.

Les videre

Ukerevy (uke 11)

Ting som fanget oppmerksomheten i forrige uke, i ingen bestemt rekkefølge: Året det ikke var så bratt – Tørt i tropene – Raskere oppvarming, men når? – Is på gli – Varmere Arktis, mindre storm, lengre hetebølger? – Pyttsann – Bedre bokholderi? – Springende sol – Symmetrisk albedo

Året det ikke var så bratt. De globale CO2-utslippene økte ikke fra 2013 til 2014 til tross for 3% økonomisk vekst, melder Det internasjonale energibyrået (IEA) gledelig overrasket. Climate Central har detaljene.

Les videre

Ambisjoner og rettferdighet

Man kan lese regjeringens klimamålmelding Meld. St. nr. 13 (2014–2015): Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU både forlengs og baklengs uten riktig å bli klok på hvorfor «Regjeringen mener at Norges bidrag er ambisiøst og rettferdig» (s. 18).

Det er ikke ironisk ment. Kanskje har regjeringen rett. Det er bare ikke helt klart hvorfor regjeringen mener det. Ambisiøst i forhold til hva, og rettferdig for hvem? Og er det nok?

Les videre