Uke 36 (2016): Arbeidsuhell

Klimaendringenes virkninger på livet både i havet og på landjorden ble allsidig belyst i stor rapport og annen ny forskning. Det var lite å være glad for.

Skal vi konservere naturen som vi kjenner den, trenger vi de konservative på lag. Men USA er politisk splittet for og mot virkeligheten. Norske konservative er splittet mellom Høyres lavutslippsretorikk og FrPs snikåpning for olje i Lofoten.

Alt dette og mer til i MotNormalts ukerevy, bare én uke forsinket.

Fersk forskning

Høyere, varmere, surere, mer kvelende, sykere hav, er vel oppsummeringen av den svære nye IUCN-rapporten om havet og klimaendringene, Explaining Ocean Warming: Causes, Scale, Effects and Consequences (PDF). Den har enkeltkapitler om virkninger på mange slags forskjellige organismer, og kommer nok til å være den definitive murstenen om emnet i noen år. Pressemelding. NOAA-pressemelding med fokus på havskilpadder og tunfisk.

Tapte fiskeri-inntekter på grunn av klimaendringer anslås til 10.4% eller 10 mrd. dollar i året globalt innen 2050 under et høyutslippsscenario. Inntektene faller 35% mer enn fangsten. De fattigste og mest fiskeriavhengige landene vil selvsagt bli hardest rammet. Land i nord vil få mer fisk, men av lavere verdi. Alt dette ifølge en ny modellstudie som har omsatt tapt fangst i tapte penger . Resultatet avhenger av en skokk med forutsetninger om priser, renter og sånt.

Vi trenger masse mer data om arter på jorden for å modellere hva klimaendringene vil gjøre med dem, skriver Mark Urban og kolleger, som har praktiske tips om hvordan det kan gjøres mest effektivt . Pressemeldinger fra U. of Connecticut, Helmholz-senteret og Purdue, og gjesteinnlegg av Urban på CarbonBrief.

Apropos livsmangfoldet, en tidel av verdens villmarksområder er tapt siste 20 år, i følge en studie fra Wildlife Conservation Society . Ikke klimaendringenes skyld, men av og til må selv klimafikserte MotNormalt stoppe opp og heve blikket.

Andre dårlige nyheter denne uken var trolig delvis klimaendringenes skyld:

Malaria gjør kål på Hawaii-fugler i varmen. Fuglelivet på øyen Kaua‘i har hatt en kjølig skog å søke tilflukt i mot invaderende fuglemalaria, men innfødte arter er på vei mot utryddelse innen tiår. Forskerne har vurdert mange mulige årsaker, men sykdomsspredning på grunn av varmere klima passer best, mener de . Gir du blaffen i fuglene på én øy du aldri har hørt om? Greit nok. Men dette vil skje andre steder.

Så du august-flommen i Louisiana? Sjansen for en slik uvanlig hendelse er økt minst 40% på grunn av menneskeskapte klimaendringer, i følge den siste i en rekke nye hurtig-studier av årsakene til enkelte ekstremvær. Studien er ikke publisert i fagfellevurdert tidsskrift ennå, men bygger på velprøvde metoder. CarbonBrief hadde saken. New York Times også.

Klimapolitikk

Det er stammekrig om klima i USA, og nei, da tenker jeg ikke på den midlertidige seieren Standing Rock Sioux-stammen vant over Dakota-rørledningen.

Følger du Trump-Clinton, er det ingen bombe at USA er mer politisk polarisert enn noensinne når det gjelder klima . Guardian blogger om det. Politisk tilhørighet er blitt et identitetsspørsmål, og klima er blitt et av de viktigste identitetsmerkene. Republikanerne er på fossilsponset virkelighetsflukt.

Ikke rart at en Harvard-professor jeg traff i sommer (ikke noe med klima å gjøre), som nylig hadde møtt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, var overrumplet over å oppdage at det fortsatt fantes kunnskapsrike og reflekterte konservative. Samme Isaksen har lagt frem Høyres utkast til valgprogram, med lavutslippsvyer som varmet Terje Osmundsens hjerte. Fra 2025 skal det bare selges nullutslippsbiler, og det skal gjøres «klimapolitiske risikoanalyser» ved planer om utbygging og drift av nye oljefelt. Men de lover mer vei, mer fly, mer olje, mer gass, og mer lavutslipp, et regnestykke som selv mattekåte Isaksen neppe får til å gå opp.

Imens inviterte olje- og energiminister Tord Lien (FrP) i det stille oljeselskaper til å melde sin interesse for leteblokker i Lofoten og Møre i 24. konsesjonsrunde. Bellona kalte det en krigserklæring og en snikåpning. Regjeringen snudde fort etter massiv kritikk, og Erna Solberg så seg nødt til å presisere at hun og regjeringen ikke hadde «glemt» samarbeidsavtalen, og kalte det et arbeidsuhell.

Slik forgår verdens herlighet. Ved et «arbeidsuhell».

Referanser

Én kommentar til “Uke 36 (2016): Arbeidsuhell

  1. Tilbakeping: Uke 37 (2016): Ikke så mettende | Mot normalt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *