Interessant nytt denne uken gjaldt blant annet hva «varmepausen» betyr i klimamodellene, irishypotesen, planteplankton som forsterking på arktisk oppvarming, grenser for planteopptak av CO2, kraftigere oppvarming høyere til fjells. Samt litt vitenskapsteori for klimakverulanter.

Rolig start, jevnt løp. De fleste modellfremskrivningene viser større oppvarming siden 2000 enn observert. Men kanskje spiller det ikke så stor rolle i det lange løp, for det blir like varmt innen 2100 selv om man bare bruker modellene som viser en slik forsinket oppvarming . (Se også ScienceDaily. Oppdatering: Matthew England setter selv studien i perspektiv i «The climate ‘hiatus’ doesn’t take the heat off global warming», The Conversation, 23.4.2015.)

Iris-hypotesen rir igjen. I 2001 foreslo Richard Lindzen at jorden hadde en mekanisme for å dempe global oppvarming ved å regulere utgående varmestråling etter temperaturen slik regnbuehinnen (iris) i øyet regulerer hvor mye lys som kommer inn . Ved høyere temperatur skulle cumulus-konveksjonen i tropene gi mindre høyt, tynt skydekke, så mer varmestråling ville slippe ut til verdensrommet. Det har vært tynt med observasjonsbelegg for denne hypotesen.

Nå har imidlertid forskere ved Max Planck-instituttet bygget inn en form for iris-mekanisme i en klimamodell . De finner at en iris kunne hjelpe til å forsone modellen med observasjonene av langsommere oppvarming, men kraftigere endringer i vannkretsløpet. Men den demper ikke oppvarmingen på langt nær så mye som Lindzen foreslo: Mer solstråling inn og andre virkninger veier langt på vei opp for den økte varmestrålingen ut, så klimafølsomheten i modellen reduseres bare fra 2,8 grader til 2,2–2,5 grader. Andrew Dessler har en kort og god drøfting på RealClimate, «The return of the iris effect».

Av beslektet interesse. En artikkel i trykken i JGR Atmospheres ser på forholdet mellom stråling ved toppen av atmosfæren og temperaturer fra jordoverflaten og opp fra måned til måned .

Begrenset vekst. Økt CO2 stimulerer plantevekst og opptak av karbon i vegetasjonen på landjorden, men denne virkningen er begrenset av tilgangen på næringsstoffer som nitrogen og fosfor, og en ny avansert modellstudie som tar hensyn til disse begrensningene tyder på at landjorden vil gå fra CO2-sluk til CO2-kilde allerede innen 2100 . (Se også ScienceDaily.)

Grønnere, varmere hav i nord. Ettersom arktisk havis forsvinner, får planteplankton mer sollys, lengre vekstsesong og større vekstområde, og tar opp mer CO2, men klorofyll i planktonet gjør også at havoverflaten absorberer mer sollys og varmes opp. Denne tilbakekoblingen kan forsterke oppvarmingen av Arktis ytterligere, viser modellforsøk . (Se også CarbonBrief, «Tiny marine plants could amplify Arctic warming by 20 percent new study finds».)

Varmt på fjellet. Oppvarmingen ser ikke bare ut til å forsterkes lengre mot nord, men også høyere til fjells, i følge en ny oversiktsartikkel om høydeavhengig oppvarming i verdens fjellområder i Nature Climate Change. En arbeidsgruppe fra Mountain Research Initiative drøfter en rekke tilbakekoblinger som alle bidrar til forsterking i høyden eller ved en bestemt høyde, inkludert snøalbedo, vanndamp og aerosoller, og drøfter tiltak for å overvåke utviklingen bedre. Sårbare økosystemer og viktige vannressurser står på spill. (Se også ScienceDaily.)

Usikkerhet om antarktisk oppvarming. Flere studier de siste årene, fra Steig et al. og videre, har slått fast oppvarming på hele Antarktis. En gruppe tyske forskere mener imidlertid at de har undervurdert den langvarige persistensen i temperaturmålingene, dvs. tendensen til å måle vedvarende høye eller lave verdier over lengre tid. Tar man høyde for det, blir usikkerheten større, oppvarmingen kan ha vært både mindre og større enn hittil anslått, og bare Vest-Antarktis viser signifikant oppvarming, sier de . De noterer i forbifarten at den tilsynelatende langsommere globale oppvarmingen de senere årene kan forklares på samme måte, og ikke betyr at menneskene påvirker klimaet mindre.

Vitenskapsteori. Tror du ikke vitenskapen har plass for «konsensus», eller at det ikke er «bevis» for menneskeskapt oppvarming? Filosofen Lawrence Torcello gjør et godt forsøk på å rydde opp i denslags forvirring. Les «Removing the Rubbish: Consensus, Causation, and Denial», Scientia Salon 24.4.2015.