Kvasikritikk, del 1: Malplassert om sannsynlighet

Bjørkum er på ferde igjen, så jeg har blåst støvet av noen kommentarer jeg brant inne med i august. Da hevdet Per Arne Bjørkum, Statoil-geolog og foreleser i vitenskapsteori og etikk ved Universitetet i Stavanger,  at «Klimateorien er meningsløs vitenskap» (Aftenposten 20.8.) Han etterlyste «ydmykhet» i klimaforskningen, som han uten videre ydmykhet sammenlignet med «kvasivitenskap».

Bjørkum kritiserer noe han kaller «klimateorien» for ikke å være «eksakt», og for å bruke et «malplassert statistisk språk» med «sannsynlighetsmål på hvor nær man er sannheten». Som jeg drøfter under, virker dette misforstått som kritikk av klimaforskningen og dens teorigrunnlag. Bjørkum henger seg snarere opp i hvordan FNs klimapanel (IPCC) formidler usikkerhet i forskningen til beslutningstagere, og han bygger argumentet på en villedende fremstilling av IPCCs usikkerhetsveiledning.

Les videre

Smelter breene av trivsel?

Verdens isbreer har krympet det siste århundret. Det samme gjelder norske isbreer, til tross for noen perioder med fremgang, senest på 1990-tallet. Forskere ved NVE har funnet at brearealet i Norge er redusert med 11% på en generasjon, og at det meste kan bli borte i dette århundret. Så hva stikker det de såkalte «Klimarealistenes» redaktør Geir Aaslid når han hevder at norske isbreer «stortrives»?!

Les videre

Ukerevy (uke 22/2015)


Det var hetebølge i India og stadig Texas i Texas etter de varmeste 12 måneder som er målt. Det kom interessante analyser av naturgass som «bro» og tiltak mot kortlivede klimautslipp. Isbreer ved Mount Everest kan bli borte, tyfoner i det nordvestlige Stillehavet kan bli mer intense, og klimatukling kan redde korallrev (kanskje). Dessuten et par heller forvirrende oppslag om AMO og ekkokamre. Alt dette og mer til i forrige uke.

Les videre

Ukerevy (uke 20/2015)

Antarktiske isbremmer på vei mot nye sammenbrudd, akselererende havstigning og troposfærisk hotspot. Samt varmere vår, nytt fra karbonkretsløpet og kort fra klimapolitikken. Forrige ukes klipp, bare en knapp uke forsinket.

Larsen-isbremmene mot nye sammenbrudd

Et stort blålig område brer seg utover fra den sammenbrutte Larsen B

Glimt fra det dramatiske sammenbruddet til Larsen B, 27.3.2002. Kilde: NASA (se hele bildeserien).

Isbremmene Larsen A og B på den antarktiske halvøyen kollapset i 1995 og 2002, og Larsen C står for tur.

Les videre

Ukerevy (uke 19/2015)

Fersk forskning viser at varmen kan gjøre korallrev syke før de blir bleke, og at fjorder fanger uventet mye karbon. I karbonfinansens verden strammer EU kanskje opp klimakvotemarkedet etter hvert, mens G20 gransker karbonboblen og finanskomiteen vurderer Oljefondets kullinvesteringer. Kloden passerte 400 ppm CO2 (igjen?!), vi er ikke i nærheten av de nødvendige månelandingene, og noen mener forskerne bør slutte å late som vi kan nå togradersmålet, antagelig mest til glede for dem som mener vi heller ikke bør gidde. Alt dette i forrige uke.

En pekefinger viser hvor sykdommen har laget et hvitt bånd på de oransjebrune korallene.

Hvit båndsyke på Acropora palmata-korall, Puerto Morelos (Mexico) 2005. Bilde: Jez Roff/Wikipedia (CC BY-SA 3.0).

Les videre

Ukerevy (uke 18/2015)

Fersk forskning forrige uke bød blant annet på utryddingsfare, ekstrem varme, antarktisk istap, mulighetene for å få arktisk havis tilbake, og koblingen mellom de to polene. Det kom ny versjon av satellittmålte temperaturer og nye undersøkelser av bakkemålte temperaturer (én seriøs, og én til politisk bruk). Siv Jensen, iskanten og klimakampen om Vatikanet var også med på å prege nyhetsbildet.

Les videre