Oslos rødgrønne byråd la frem et eget klimabudsjett med planer om radikale kutt i utslippene: 50% innen 2020 og 95% innen 2030 (i CO2-ekvivalenter, sammenlignet med 1990-nivå). Aftenposten og Østlandssendingen har oversikt over tiltakene.

Blant annet skal oljefyring fases ut i kommunale bygg, og private skal få støtte til å gjøre det samme; Grønmo skal utnytte deponigass bedre og Klemetsrud (kanskje) fange CO2; busser og ferger skal bli utslippsfrie; personbiltrafikken totalt skal reduseres, og det skal bli enklere å bruke elbil, sykkel og kollektivt, men dog dyrere å reise kollektivt. Totalt regner byrådet ca. en halv milliard på drifts- og investeringsbudsjettene i 2017 som klimatiltak. Budsjettet forutsetter CO2-fangst på Klemetsrud, som neppe er på plass i tide til 2020-målsetningen.

De ambisiøse planene fikk internasjonal omtale (Reuters). Selve innføringen av klimabudsjett som styringsredskap – at byrådet vil telle utslipp som de teller penger – er et viktig grep, som Bellona var svært fornøyd med.

Regjeringen la frem forslag til klimalov til høring. Høringsfristen er 9. desember. De foreslår å lovfeste milepæler som alt er gått inn i klimaforlikene, herunder at Norge skal bli et «lavutslippssamfunn» innen 2050, og at regjeringen hvert år skal rapportere til Stortinget om utslippene.

WWF, som har vært en sentral pådriver for en slik lov etter britisk forbilde, er ikke fornøyd. WWFs Ragnhild Waagaard skriver at lovutkastet «mangler både ambisjoner og forpliktelser». Forslaget unnviker både å tallfeste utslippsnivå for lavutslippssamfunnet anno 2050, og å legge opp til utslippsbudsjett for alle regjeringer fremover. Det virker «påfallende nervøst» at regjeringen vil utelukke sanksjonsmuligheter, skriver Waagaard, som har seks forslag til hvordan Stortinget kan styrke loven.

FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) møttes i Montreal for å drøfte en avtale om utslipp fra internasjonal luftfart, som står for en voksende andel av verdens klimautslipp, men har sneket seg unna klimaavtaler til nå. Det er lagt opp til masse smutthull nå også, med frivillig deltagelse det neste tiåret, unntak for små land og utviklingsland, og oppfylling gjennom kjøp av utslippsreduksjoner (New York Times). Australske akademikere som følger forhandlignene påpekte at kjøp av utslippsreduksjoner (offsets) er en avsporing fra ordentlig karbonprising.

Vi har sjansen til å fase ut klimafarlige HFKer når partene i Montrealprotokollen møtes i Rwanda neste måned, og det er bra for fattige land, skriver klimarådgiver Mohammed Adow i Christian Aid. (Climate Change News)

Sju fremstående forskere, inkludert tidligere IPCC-formann Robert Watson, advarte i den korte rapporten The Truth About Climate Change om at verden er på vei til over 2°C oppvarming og må satse langt hardere på å kutte utslippene enn den har gjort til nå. (WaPo, NTB)

India lovet å ratifisere Parisavtalen. EUs miljøministre kom sist fredag til enighet om et felles løp mot snarlig ratifisering slik at EUs klimaomdømme ikke blir kullkastet av Polen. Dermed burde avtalen kunne tre i kraft allerede i år, og Marrakech-møtet i november få vind i seilene. Men alles øyne er på USA, der rettslige stridigheter og en eventuell president Trump fortsatt kan ødelegge troen på avtalen.

Rettssaken mot Obamas klimapolitikk, West Virginia v. EPA, begynte i appellretten i D.C. 27 konservative delstater og industrilobbyen prøver å stanse presidentens Clean Power Plan, og dermed også stikke kjepper i hjulene for Parisavtalen. Spørsmålet er grovt sagt om det amerikanske forurensningstilsynet EPA har tilstrekkelig hjemmel i luftforurensningsloven (Clean Air Act) til å gjennomføre planen. Amerikansk høyesterett stanset midlertidig gjennomføringen av planen tidligere i år. Bakgrunn på The Hill; tirsdagens rettsforhandlinger på Reuters.

Hvem vant Clinton-Trump-debatten? Klimaet tapte i hvert fall, mente ClimateCentral. Chris Mooney unnet seg likevel håp om at Trump-kampanjens åpenbare vanskeligheter med å holde tunga rett i munnen om dette temaet kunne føre til at det ble debattemne. Elizabeth Kolbert skriver om utsiktene for fortsatt amerikansk klimapolitikk i New Yorker.

Men selv om vi slipper større rettslige eller politiske ulykker, har USA ikke satt i gang eller planlagt tilstrekkelige tiltak for å nå sitt eget Paris-bidrag på 26–28% utslippskutt fra 2005 til 2025, i følge et regnestykke i Nature Climate Change . Blant annet har det vist seg at metanutslippene fra olje- og gassindustrien er større enn opprinnelig forutsatt, mens CO2-opptaket i amerikanske trær kan bli mindre, noterer Washington Post. Se også AP.