Ingen direkte bomber i forskningen jeg fikk med meg i forrige uke: Det blir vanskeligere å mette flere munner, isbjørner går lengre sultne og havet er heller ikke så mettet som det burde være (med kalsiumkarbonat). Et par nye forsøk på å kryste en publikasjon ut av «varmepausen» bidro mer til forvirring enn forklaring. Ditto når det gjelder Olje- og energidepartementets forsøk på kunnskapsinnhenting. MotNormalts ukerevy, stadig en uke i bakleksa.
Småklipp
Arktis passerte sitt årlige havisminimum, som ikke riktig var rekordlavt i år, men endte på delt annenplass.
Den kraftige El Niño vi har hatt får ikke følge av La Niña med det første, spådde NASA, som også noterte august måned som den siste av elleve rekordvarme måneder på rad (seksten, ifølge NOAA).
I Norge var det varmt, uvanlig varmt, og man snakket litt om klimaendringene. Men det gikk over.
NHO, LO og ti andre næringsorganisasjoner, samt miljøstiftelsen Zero, la frem et «Veikart for næringslivets transporter» mot nullutslipp. Rapport (PDF). Kronikk.
NILUs jevnlige rapport om osonlaget over Norge ble hilst med betinget optimisme. Men noen løsninger på osonproblemet har gjort klimaproblemet vanskeligere, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen ivret for en ambisiøs HFK-avtale.
Debatten fortsatte om bensinavgifter, kjøttavgifter, kjøttfrie dager og ting du kan gjøre som monner mer. Landbruket forsvarer metanprompende storfe og sau med miljøargumenter om utnytting av beiteressursene, som ville klinge bedre uten vedtak om å skyte halve den norske ulvebestanden.
I ly av biffdebatten gikk oljelandet sin skjeve gang. Statoil synes det blir for vanskelig å elektrifisere Johan Castberg-feltet og vil ha gassturbiner i stedet, fremgikk det av programmet for konsekvensutredningen. Udugelig, sa Bellona.
Olje- og energiminister Tord Lien har ikke bare bedt oljeselskapene melde sin interesse for Lofoten, men også for deler av et nytt maritimt verneområde utenfor Rogaland. Nytt arbeidsuhell? «Kunnskapsinnhenting», sa Lien til VG, uten å forklare hva regjeringen skal med kunnskap om oljeselskapenes eventuelle interesse for et vernet område. Pinlig, sa WWF.
Mer hete, mindre hvete (enn det kunne vært)
Hveteavlingen reduseres 4,1–6,4% globalt per grad temperaturøkning, anslår en stor ny studie som har fått sammenfallende resultater fra tre forskjellige metoder: statistisk regresjon basert på historiske data, og prosessmodeller brukt på to måter, globale simuleringer og punktsimuleringer basert på 30 dyrkingssteder. Studien så på temperaturøkning isolert, uten eksplisitt å ta hensyn til tilpasningstiltak eller CO2-gjødsling. Pressemelding (kort og tøvete vinklet). Washington Post-artikkel (lengre og bedre).
Flere studier har sagt omtrent det samme. Så hvorfor tegner det til ny rekordhøst i ny rekordvarme i år? Så lenge produktiviteten i landbruket øker raskere enn skadene fra klimaendringer, lager vi stadig mer mat, men oppvarmingen gjør at matproduksjonen øker mindre enn den ellers ville ha gjort. Det er ikke bra i en verden der matproduksjonen må øke anslagsvis 60% frem mot 2050 for å møte stigende behov.
Isfritt lengre, sulten isbjørn
Pressen meldte om russiske forskere beleiret av isbjørn. Men det er isbjørnen som er beleiret, av menneskeskapte klimaendringer.
Isbjørner fanger sel fra havisen. De fråtser så godt de kan om våren, og faster gjennom den isfrie tiden på sensommeren/høsten. I den hurtige arktiske oppvarmingen opplever alle de 19 isbjørnbestandene Arktis rundt at isen går tidligere og kommer senere tilbake, bekrefter en ny studie som innfører nye felles statistiske mål .
Det vil si at bjørnene faster lengre. Hvor godt kan de klare seg ved å finne mat på land i stedet? Ikke så godt, ifølge en ny studie fra Hudson-bukten. Isbjørner som streifet fritt og kunne lete etter mat, tok nemlig av i vekt like raskt som bjørner som ble holdt innhegnet i ukevis for å holde dem unna mennesker. Ungbjørnene klarer seg kortest uten mat .
Havforsuring og kalkmetning
Kalkdannende organismer trives best i vann som er godt overmettet med kalsiumkarbonat (CaCO3), og metningsgraden Ω er derfor et vel så viktig mål på havforsuringen som pH. Jo mer Ω synker, jo mer må dyrene slite for å danne kalkskall. Disse størrelsene varierer naturlig ganske mye over årstidene og fra sted til sted, og vi må vite hvor mye for å kunne si hvor mye vi har forandret havkjemien fra førindustrielle forhold som livet i havet er tilpasset.
En ny studie bruker bøyeobservasjoner av overflatevann på tolv forskjellige slags steder verden over til å gi et bedre – og høyere – anslag for variabiliteten enn vi har fra modeller og skipsbaserte observasjoner . De finner høyere variabilitet og dermed større overlapping med førindustrielle forhold enn i modeller og skipsbaserte observasjoner, men levner ikke tvil om at vi har forandret havet, og finner blant annet at viktige skalldyrlarver ved USAs kyster opplever uheldig lav Ω i større del av året enn før industrialderen.
En annen ny studie har sett på organismer på havbunnen, og funnet at overraskende mange lever i vann som er undermettet på det bestemte mineralet de bruker, magnesium-kalsitt . Til tross for denne imponerende tilpasningen til ugjestmilde forhold over førindustriell tid, er forskerne bekymret for hvordan de vil overleve den hurtige menneskeskapte forsuringen, og minner om de mange bunnartene som døde ut i den nærmeste sammenlignbare havforsuringen for 55 millioner år siden. Pressemelding.
Tid for en varmepausepause
Enda et par nye studier prøvde å bidra til forståelsen av den langsommere oppvarmingen vi kan se i korttidstrender ved begynnelsen av det 21. århundret. Uheldigvis formulerte begge seg så klønete at hvis du bare skummet overskriftene, måtte du trodd fysikkens lover var snudd opp ned.
Nei, drivhusgassene bidro ikke til å sakke oppvarmingen, slik man skulle tro av «Contribution of Greenhouse Gases to the Recent Slowdown» . Kutt eller redusert vekst i andre drivhusgasser enn CO2 (KFK, metan) kan ha bidratt til dempet oppvarmingstrend over 1985–2003, uten at det har så mye å gjøre med «pausen» andre snakker om (typisk 1998–2012).
Og nei, drivhuseffekten holdt ikke opp, slik man skulle tro av tittelen på «A Hiatus of the Greenhouse Effect» . Men siden både klimagassenes og skyenes strålevirkning bidrar til drivhuseffekten, går det an å definere og beregne drivhuseffekten slik at den ikke ser ut til å ha økt på en stund (de sier 1991–2014), fordi redusert skydekke over deler av Stillehavet i en mer La Niña-preget periode har sluppet ut mer varmestråling til verdensrommet og veid opp for at økte klimagasser har sluppet ut mindre. Samtidig har det sluppet inn mer solstråling, noe artikkelen pussig nok ikke tar for seg. (Jeg kommer kanskje tilbake til dette etter hvert i tilknytning til noen lignende diskusjoner som har gått i kommentarfeltet på Terje Wahls blogg.)
Slike overskrifter tyder på at det er på tide med en pause fra «varmepausen», som uansett virker som et stadig merkeligere samtaleemne nå som vi holder på å sette global temperaturrekord for tredje året på rad.
Tilbakeping: Uke 38 (2016) | Mot normalt