Nytt og notert fra forrige uke.
Syklonen Pam herjet Vanuatu. Med øyriket rasert, over 100,000 innbyggere rammet og utviklingen stilt tilbake på null av «monstersyklonen» uttalte en gråtkvalt president Lonsdale: «Klimaendringer har bidratt». Utvilsomt, men på hvilken måte, og hva går det an å si om menneskelig påvirkning? Orkanekspert Kerry Emanuel har et betimelig og lesverdig innlegg på RealClimate: Severe Tropical Cyclone Pam and Climate Change.
Betimelig var også FN-møtet i Sendai (Japan), som vedtok et nytt rammeverk for å redusere risiko for naturkatastrofer. CarbonBrief har mer om møtet og hvordan denne prosessen henger sammen med klimaforhandlingene. En ny rapport fra Centre for Research on the Epidemiology of Disasters (CRED), The Human Cost of Natural Disasters 2015, klassifiserer 91% av naturkatastrofene de siste 20 årene (1994–2013) som «klimarelaterte» (som selvfølgelig ikke er det samme som «forårsaket av menneskeskapte klimaendringer»).
I annet nytt fra syklonforskningen tyder satellittdata og modellsimuleringer på at nedbørsområdet til en tropisk syklon først og fremst avhenger av forholdet mellom havoverflatetemperaturen rundt syklonen og gjennomsnittlig tropisk havoverflatetemperatur . (ScienceDaily)
Varmeste vinter? Forskning.no har en kjapp notis om at februar var nest varmeste som er målt. De kunne forsvart enda større overskrifter, for i følge NOAA var både starten på 2015 (januar-februar) og vinterkvartalet desember-februar de varmeste siden målingene begynte, hakk i hæl på det varmeste året (2014).
Men forskjellige temperaturserier fra forskjellige forskergrupper rangerer enkeltår og enkeltmåneder litt ulikt, og forskjellen på første- og annenplass er som regel mindre enn usikkerheten i målingene. NASAs GISTEMP viste «bare» nest varmeste februar (etter 1998), nest varmeste januar, nest varmeste vinterkvartal og nest varmeste januar-februar (etter 2007).
Laveste havismaksimum. Arktisk havis nådde sitt vintermaksimum tidlig den 25. februar, med den laveste utbredelsen som er målt i satellittalderen, meldte NSIDC.
Frozen. Guardian (19.3) dekket havishistorien og intervjuet også polarinstituttets Kim Holmén om Svalbard, der det er falt regn i stedet for snø, og bakken er dekket av is så reinsdyr ikke finner mat. Lignende tilstander i 2012 beveget norske forskere til å publisere en artikkel i fjor om virkningene av varmere, våtere vintre i det høye nord .
Begynner kloden å gå lei av å rydde bort CO2 for oss? Denne uken rapporterte et stort forskernettverk at Amazonas’ karbonopptak, som står for en fjerdedel av alt karbonopptak på landjorden, er falt med en tredjedel det siste tiåret . CarbonBrief og ScienceDaily har detaljene.
Fra regnskog til tundra: Om varmere nordområder de neste århundrene i netto vil ta opp karbon takket være økt plantevekst, som man håper, eller om tinende permafrost tvert om vil slippe ut betydelige mengder mer CO2, kommer helt an på hvor langt ned i bakken karbon brytes ned, viser en ny modellstudie .
Havet suger på Totten – Tottenbreen i Øst-Antarktis, altså, som forskere denne uken viste var forbundet med havet gjennom en hittil hemmelig gang, slik at varmt dypvann kan forklare hvorfor breen tynnes hurtig . Imens bekreftet annen forskning tidligere anslag for økt akkumulasjon av snø over et varmere Antarktis . Begge ble drøftet her i helgen.
Geoengineering-forslag er bare rør. Mange kloke hoder har kommet med mer og mindre skrullete ideer om å stikke store rør ned i havet, blant annet for å skifte ut varmt overflatevann med kaldere vann fra dypet og motvirke global oppvarming. Det ville virke stikk mot sin hensikt, har forskerne funnet ut . (ScienceDaily)
Klimafølsomhet i fokus. Mandag 23.3. starter en stor workshop om klimafølsomhet på Schloss Ringberg i Tyskland. Mer bakgrunn på RealClimate, og tvitring på #ringberg15. Anslaget på 3,0 ± 1,5 °C oppvarming ved likevekt etter en dobling av CO2 er nær sagt uendret siden 1979, og anslagene spriker så mye mellom forskjellige metoder at IPCC denne gangen valgte ikke å gi noe beste estimat. Hva kan forskningen gjøre med det? Det får vi forhåpentlig vite mer om etter workshopen.
Utålmodige sjeler med hang til lav klimafølsomhet har imens grepet fatt i en artikkel en av arrangørene, Björn Stevens, har i trykken. Stevens argumenterer for at det kjølende pådrivet fra aerosoller er mer begrenset enn IPCC anslår , noe som kan åpne for at oppvarmingen fra klimagasser også er lavere. Vi får se hva som kommer ut av det.
- Oppdatering: Stevens har påtalt misbruk av artikkelen hans i et åpent brev. Selv argumenterte han på Ringberg for en klimafølsomhet mellom 2 og 3,5 °C. (2014-04-03)