Uke 40–41 (2016)

Det stormet i Karibien, og det stormet om norsk avgiftspolitikk. Viktige klimaavtaler kom på plass. Vi lærte mer om blant annet metan, havstigning og troposfæretemperaturer, og fikk nye negative inntrykk av negative utslippsteknologier.

Villere Vesten

Orkanen Matthew herjet Haiti. Koleraen truer. Samme uke som Florida skalket lukene, kom ny forskning som tyder på at New York er mer utsatt enn før for slik flom som stormen Sandy brakte i 2012 . Det skyldes hovedsaklig havstigning, mest naturlig (landsenkning etter istiden) men også menneskeskapt.

Til gjengjeld kan det bli svært tørt i sørvestlige USA. Uten tiltak for å begrense klimautslippene er det stor fare for en «megatørke» i det 21. århundret, ifølge omforente beregninger fra to forskergrupper . Det er usikkert hvor mye nedbør det blir, men det må veldig, veldig mye til for å holde jordsmonnet fuktig under oppvarmingen i høyutslippsscenariet.

Når det blir tørt, brenner det. Menneskeskapte klimaendringer nesten doblet skogbrannområdet i det vestlige USA 1984–2015, hevder den første studien som prøver å tallfeste forholdet via brenselstørrhet og tørkesesong . Og verre vil det bli.

Klimapolitikk

I Norge blåste det om statsbudsjettet og om hvor det egentlig ble av det lovede grønne skatteskiftet. Disse kommentarene er allerede gammelt nytt, men greit å ha lenkene:

Parisavtalen er klar til å tre i kraft i november etter at nok land med nok utslipp nå har ratifisert. Veldig kjapt, til internasjonal avtale å være.

Det ble en HFK-avtale i Kigali 15. oktober. Avtalen om å begrense hydrofluorokarboner, en kraftig drivhusgass som har erstattet osonødeleggende KFK-er i kjøleanlegg, kommer som en endring i Montrealprotokollen. La oss håpe vi ikke må erstatte den neste erstatningen også. I-land skal begynne å begrense HFK-bruken innen 2019, og u-land skal komme puljevis etter i 2024 og 2028, med sikte på 80–85% reduksjon innen 2040. Finansieringen skal de komme nærmere tilbake til neste år. CarbonBrief har bakgrunnen. I Kigali roste alle seg av at dette kunne kutte oppvarmingen med så mye som 0,5°C innen 2100 , men i scenariene for å nå togradersmålet har man gjerne allerede regnet med at enkle tiltak som dette vil bli truffet, så det gir oss ikke ekstra tid å gå på. (Full tekst: del 1, del 2.)

Det ble også en klimaavtale for luftfarten på ICAO-møtet (som for forvirringens skyld fant sted i Montreal, men ikke har med Montrealprotokollen å gjøre). Hurtig stigende utslipp fra internasjonal luftfart skal bremses med en ny markedsbasert mekanisme, CORSIA. Flyselskapene som deltar, skal kjøpe seg CO2-avlat (offsets) for utslipp som overstiger utslippsnivået i 2019–2020, på ruter mellom land som deltar. 66 land vil delta fra starten, og innen 2027 skal de fleste land være med. CarbonBrief har som vanlig bakgrunnen. Avtaletekst (PDF).

Negative utslipp: de unges byrde

«Negative utslippsteknologier» kan bli en farlig sovepute som låser samfunnet fast i en høyutslippsbane, advarer Tyndall-senterets Kevin Anderson og CICEROs Glen Peters i Science . De advarer også om at selv om vi får dem til, kan tiltak som bioenergi med karbonfangst (BECCS) skade biologisk mangfold like mye som flere graders oppvarming.

Vi trenger tydelig å se klimaendringer og klimatiltak i et bredere bærekraftsperspektiv, og det kom et nytt forslag til hvordan det kan gjøres .

James Hansen og kolleger har regnet på hvordan våre unnlatelsessynder vil vederfares kommende slektsledd, fordi de unge må leve med farlige klimaendringer og/eller dertil ta oppvasken etter oss med negative utslipp, som kan bli rådyrt, i følge en ennå upublisert artikkel . Det kan være interessant å følge den åpne fagfellevurderingen, selv om man misliker måten Hansen bruker den politisk: redaktørene syntes tydelig ikke det var morsomt at Hansen gikk ut offentlig om en artikkel som lå til vurdering. Hansen, barnebarnet hans og andre ungdommer vil bruke arbeidet i Juliana vs. United States, en rettssak mot USAs slappe klimapolitikk (videoprat; notat).

Hansen mener ut fra fortidens havnivå at vi må ned på 350 ppm CO2 igjen for å være trygge (vi passerte i disse dager definitivt 400 ppm). Men det virker som en avsporing å diskutere 2°C, 1,5°C eller 350 ppm: uansett målsetning vil vi få en større, dyrere og kanskje mer ugjørlig oppryddingsjobb senere jo lengre vi utsetter å begynne å kutte utslippene. Så vi kan like godt begynne å kutte dem.

Metan

Hakk i hælene på metanstudien fra forrige uke kommmer enda et forsøk på å spore kildene til økende atmosfærisk metan med karbonisotoper. Denne gangen har forskerne rustet seg med en ny og omfattende database over δ13C-signaturen til forskjellige kilder, og finner at historien må revideres. Fossile brensler står ikke bak den nyeste økningen, og utslipp fra naturgass er sunket fra 8% til 2% av produksjonen de siste 30 årene, men metanutslipp fra produksjon og bruk av fossile brensler har jevnt over vært 20–60% høyere enn hittil anslått, mener de . Rikelig med forbedringspotensiale fortsatt, altså.

Det kom også en ny gjennomgang av drivhusgasser fra vannreservoarer (demninger). Den konkluderer at reservoarer står for en drøy prosent av menneskeskapte drivhusutslipp, nok til at de bør med i regnskapene . Nei, vannkraften er ikke 100% utslippsfri, den heller. Metan står for den største delen av utslippet, som har vært undervurdert fordi metan bobler opp på måter som ikke er lette å måle. Gjødsling og algevekst er en faktor bak metanutslippene som man kunne gjøre noe med.

Havstigning

Få vannstandsmålinger rundt i verden går mer enn et halvt århundre tilbake, og de lengste og beste tidsrekkene har vært mistenkt for å gi litt overdrevet inntrykk av havstigningen på grunn av plasseringen. Forskjellige kilder til havstigning har nemlig forskjellige «fingeravtrykk»: nedsmelting ved polene vil først og fremst gi havstigning i tropene, takket være gravitasjonsvirkningen. Havstrømmer spiller også inn. Forskerne har nå gjennomgått slike virkninger, og konkluderer at de lengste seriene snarere har underdrevet enn overdrevet havstigningen . Mer om dette i pressemelding og Eos-artikkel.

Gitt at havstigning vil fortsette i århundrer fremover, hvordan kan vi mest økonomisk regulere bygging ved strandsonen? Ved å lære av biologene og gå ut fra hvor fort havet stiger, ikke hvor høyt det vil ha steget om f.eks. hundre år, sier forskere som har prøvd ut forskjellige stiliserte scenarier .

Dominerende, konservative gubber

Har du diskutert litt med klimafornekterne på nett, kan du ha dannet deg et bilde av politisk konservative, brautende menn som tror klimaendringene er et komplott for å skape (gisp) sosial omfordeling og utjevning. En ny doktoravhandling i psykologi fra Uppsala har undersøkt sammenhengen mellom «klimafornekting» og konservative ideologiske holdninger som «motstand mot endring» og «sosial dominans», et forsvar for hierarki og ulikhet . Studien er basert på egenrapporterte holdninger fra et bekvemmelighetsutvalg av folk på nett i Sverige og Brasil, med nokså lavt innslag av faktiske gubber som fornekter klimaendringene, så la oss ta den med en klype salt, hvor kjent det enn klinger.

Troposfæretemperatur igjen

Klimamodellene simulerer raskere oppvarming i troposfæren enn satellittobservasjonene viser, men forskjellen er mindre enn UAHs John Christy hevdet da han vitnet i Kongressen i fjor, hevder folk fra alle de andre satellittmiljøene og eksperter på sammenligninger av modeller og observasjoner . De har beregnet overlappende trender av varierende lengde i nyere og eldre versjoner av alle de tilgjengelige datasettene, med og uten korreksjon for at nedkjøling i lavere stratosfære smitter over på de øvre troposfæredataene. Tilsvar fra Christy. DiskusjonTerje Wahls blogg.

Referanser

Uke 39 (2016), del 2: Fersk forskning

Hvordan endret jordens temperatur seg over de siste titalls millioner år, og hvordan har arktisk havis endret seg siden istiden? Hva kan økt CO2 gjøre med planteveksten, og kan gress holde tritt med klimaendringene? Hva skjer egentlig med Antarktis? Og hvordan og hvorfor øker klimagassene vanndamp og metan? Alt dette og mer fersk forskning i del 2 av ukerevyen fra forrige uke.
Les videre

Uke 37 (2016): Ikke så mettende

Ingen direkte bomber i forskningen jeg fikk med meg i forrige uke: Det blir vanskeligere å mette flere munner, isbjørner går lengre sultne og havet er heller ikke så mettet som det burde være (med kalsiumkarbonat). Et par nye forsøk på å kryste en publikasjon ut av «varmepausen» bidro mer til forvirring enn forklaring. Ditto når det gjelder Olje- og energidepartementets forsøk på kunnskapsinnhenting. MotNormalts ukerevy, stadig en uke i bakleksa.

Les videre

Uke 36 (2016): Arbeidsuhell

Klimaendringenes virkninger på livet både i havet og på landjorden ble allsidig belyst i stor rapport og annen ny forskning. Det var lite å være glad for.

Skal vi konservere naturen som vi kjenner den, trenger vi de konservative på lag. Men USA er politisk splittet for og mot virkeligheten. Norske konservative er splittet mellom Høyres lavutslippsretorikk og FrPs snikåpning for olje i Lofoten.

Les videre

Uke 35 (2016): Gla’nytt fra Kina, dødsbobler fra havdypet?

Nærbilde av panda

God grunn til å se fornøyd ut. (Bilde: Jcwf via Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0)

Ukerevyen gjenoppstår, uten noen løfter om hvor lenge det vil vare. Mye modellresultater denne uken. Men først en gla’nyhet:

Mer panda. Etter tiårs kinesisk innsats for å bevare bestanden, er kosebamsen nå offisielt oppgradert fra «truet» til bare «sårbar»IUCNs rødliste. Malurten i begeret er at klimaendringer, som truer med å redusere leveområdet – bambusskogene – med over en tredjedel, fortsatt kan bli skjebnesvangre for pandaen. Mens vi snakker om det, har IUCN nye retningslinjer for å vurdere arters sårbarhet for klimaendringer.

Og mens vi snakker om Kina: Det viktige G20-møtet har vært, og Kina og USA annonserte at de ratifiserer Paris-avtalen.

Les videre

Kjære, vi krympet polarsnipen

polarsnipe-med-unger-Tajmyr

Figur 1 Polarsnipe (Calidris canutus canutus) med unger på Tajmyrhalvøyen, 1990.
Foto: Peter Prokosch/GRID-Arendal

Man kunne kanskje tro at en trekkfugl som trives i afrikansk varme, ville tåle at forsterkede klimaendringer bringer tidligere vår i Arktis, men det gjør det vanskeligere for polarsnipen å overleve i tropiske overvintringsområder på den andre siden av verden.
Les videre

Korallblekingen vi gjorde mulig

ii_1545b5d5c5faf4e5.gif

Daglige havoverflatetemperaturavvik, mars 2016. Kilde: basert på OSSTIA-data fra UK Met Office Hadley Centre. (CC BY-ND 4.0)

Nesten hele Det store barriererevet utenfor Australia er rammet av korallbleking på grunn av uvanlig varmt vann. Havoverflatetemperaturen i Korallhavet, der revet ligger (se bilde), satte ny marsrekord i år for andre år på rad. Nå sier australske forskere at menneskeskapte klimaendringer økte sannsynligheten for varmebølgen minst 175 ganger.

Les videre