Ingen direkte bomber i forskningen jeg fikk med meg i forrige uke: Det blir vanskeligere å mette flere munner, isbjørner går lengre sultne og havet er heller ikke så mettet som det burde være (med kalsiumkarbonat). Et par nye forsøk på å kryste en publikasjon ut av «varmepausen» bidro mer til forvirring enn forklaring. Ditto når det gjelder Olje- og energidepartementets forsøk på kunnskapsinnhenting. MotNormalts ukerevy, stadig en uke i bakleksa.
Kategoriarkiv: Myter og misforståelser
Ukerevy: uke 43 (2015)
Rekordorkanen Patricia. Frivillige utslippsmål – verken ambisiøse eller rettferdige. Klimaverstinger for fall. Bilfri by. Fersk forskning: økende orkanskader og skogbrann i USA, beskjedne muligheter for karbonfangst i EU-landbruket. Alt dette og mer i forrige ukes nyheter, bare en knapp uke forsinket.
Figur 1 Patricia på sitt sterkeste. MODIS-bilde fra NASAs Terra-satellitt (EOSDIS Worldview) [public domain] via Wikimedia.
Kvasikritikk, del 1: Malplassert om sannsynlighet
Bjørkum er på ferde igjen, så jeg har blåst støvet av noen kommentarer jeg brant inne med i august. Da hevdet Per Arne Bjørkum, Statoil-geolog og foreleser i vitenskapsteori og etikk ved Universitetet i Stavanger, at «Klimateorien er meningsløs vitenskap» (Aftenposten 20.8.) Han etterlyste «ydmykhet» i klimaforskningen, som han uten videre ydmykhet sammenlignet med «kvasivitenskap».
Bjørkum kritiserer noe han kaller «klimateorien» for ikke å være «eksakt», og for å bruke et «malplassert statistisk språk» med «sannsynlighetsmål på hvor nær man er sannheten». Som jeg drøfter under, virker dette misforstått som kritikk av klimaforskningen og dens teorigrunnlag. Bjørkum henger seg snarere opp i hvordan FNs klimapanel (IPCC) formidler usikkerhet i forskningen til beslutningstagere, og han bygger argumentet på en villedende fremstilling av IPCCs usikkerhetsveiledning.
Smelter breene av trivsel?
Verdens isbreer har krympet det siste århundret. Det samme gjelder norske isbreer, til tross for noen perioder med fremgang, senest på 1990-tallet. Forskere ved NVE har funnet at brearealet i Norge er redusert med 11% på en generasjon, og at det meste kan bli borte i dette århundret. Så hva stikker det de såkalte «Klimarealistenes» redaktør Geir Aaslid når han hevder at norske isbreer «stortrives»?!
NRKs atlantiske omveltning
En nylig studie av Stefan Rahmstorf og kolleger konkluderte at den atlantiske omveltningen (AMOC) mot slutten av det 20. århundre var uvanlig svekket mot bakgrunnen av det siste årtusenet . Noen blogger og media, inkludert NRK, har rettet hardt skyts mot det omstridte funnet, uten å få inn noen faktiske treff.
Den 28.3 slo NRK opp overskriften «Kraftig svekking av Golfstraumen». Dagen etter kom reporteren, Bent Tandstad, med en omveltning, eller kanskje man skal kalle det en kraftig svekking: «Golfstraumen har ikkje endra seg». Her het det at andre forskere kalte studien «berre tull», men de sto ikke frem med navn. Forskerne som navngis i artikkelen, står der heller ikke fordi de har fremført noen kritikk mot Rahmstorf, men tilsynelatende bare på grunn av en misforståelse om at arbeidene deres direkte motsier de nye funnene.
Justering av historiske temperaturmålinger
Det siste århundret er den globale overflatetemperaturen økt med ca. 0,7–0,8 °C. I flere nettdebatter den siste uken har «skeptikere» vist til et obskurt konferansebidrag om oppjustering av temperaturmålinger som belegg for den oppsiktsvekkende påstanden at opptil halvparten av den observerte globale oppvarmingen kan avskrives. Men det håpet må nok justeres kraftig ned.
Sammendrag: En database over historiske temperaturmålinger (GHCN-M) justeres for å fjerne falske temperaturskifter. Steirou og Koutsoyiannis hevder justeringene uforholdsmessig ofte fører til en økning i trenden, og at den egentlige globale oppvarmingen derfor derfor har vært mindre enn GHCN viser. En ekspert påpeker imidlertid at justeringene ikke trenger gå like mye opp som ned, siden de retter feil som kan gå systematisk én vei. Forskerne finner dessuten mindre utslag i hele GHCN-M enn S&K rapporterer for sitt utvalg av stasjoner. En rask virkelighetssjekk viser også at de justerte trendene stemmer bedre med landtemperaturserier basert på (delvis) andre data og metoder.