Blott til lyst, og til ære for gårsdagens nobelprisvinner i litteratur:
🙂 For de alt for bokstavelig anlagte: Det er stor regional variasjon, men det har trolig vært statistisk signifikant økning i kraftig nedbør i flere deler av verden enn det har vært nedgang, og den klareste trenden finner man i Dylans hjemland, det sentrale Nord-Amerika. IPCC AR5, kap. 2.6.2.1.
🙂 Og her er en låt for havstigningsfornekterne der ute:
…Admit that the waters around you have grown…
Hvit båndsyke på Acropora palmata-korall, Puerto Morelos (Mexico) 2005. Bilde: Jez Roff/Wikipedia (CC BY-SA 3.0).
Fersk forskning forrige uke bød blant annet på utryddingsfare, ekstrem varme, antarktisk istap, mulighetene for å få arktisk havis tilbake, og koblingen mellom de to polene. Det kom ny versjon av satellittmålte temperaturer og nye undersøkelser av bakkemålte temperaturer (én seriøs, og én til politisk bruk). Siv Jensen, iskanten og klimakampen om Vatikanet var også med på å prege nyhetsbildet.
De kan ikke synke stort dypere. Nei, vi snakker ikke bare om de anonyme brevskriverne som trakasserer klimaforskere, men om bunnfisk i den stadig varmere Nordsjøen. Annen fersk forskning forrige uke gjaldt krimgåter fra fortidens klimaomveltninger: Hva drepte conodontene på Spitsbergen? Var det isfjellene som saboterte omveltningen i Atlanterhavet? Og mye annet.
Hva vil klimaendringene gjøre med fisk i Nordsjøen? Globalt ser vi at mange fisk og annet sjøliv migrerer mot kaldere farvann i retning polene (AR5 WG2 fig. SPM-2, nederst til venstre). Det kan være lettere for fisk å tilpasse seg til oppvarmingen gjennom migrasjon enn for arter på landjorden, siden fisken ikke har fått fluktrutene overskåret av bebyggelse og motorveier. Men nye funn tyder på at at det for mange arter ikke bare er å svømme ut av varmen.
Nytt og notert fra forrige uke.
Syklonen Pam herjet Vanuatu. Med øyriket rasert, over 100,000 innbyggere rammet og utviklingen stilt tilbake på null av «monstersyklonen» uttalte en gråtkvalt president Lonsdale: «Klimaendringer har bidratt». Utvilsomt, men på hvilken måte, og hva går det an å si om menneskelig påvirkning? Orkanekspert Kerry Emanuel har et betimelig og lesverdig innlegg på RealClimate: Severe Tropical Cyclone Pam and Climate Change.
I dag gikk USAs president til Kongressen og sa:
Denne generasjonen har endret atmosfærens sammensetning i global skala med radioaktive materialer og en jevn økning i karbondioksid fra forbrenning av fossile brensler.
— President Lyndon B. Johnson, 8. februar 1965
Vel, i dag for 50 år siden. Vi har visst om dette problemet en stund.
CO2-problemet var ikke hovedtema i Johnsons budskap om bevaring av naturens skjønnhet, og heller ikke i miljølovgivningen som fulgte.
Men det var satt på den politiske dagsorden fra høyeste hold, i et USa som satset sterkt på forskning og teknologi. Senere samme år fikk Det hvite hus rapport fra et forskerpanel om miljøforurensning, med et drøyt 20 siders vedlegg om «den usynlige forurensningen» – CO2 fra fossile brensler, som konkluderte:
Med sin verdensomspennende industrielle sivilisasjon er menneskene i ferd med å utføre et enormt geofysisk eksperiment. De brenner i løpet av noen få generasjoner de fossile brenslene som hopet seg langsomt opp i jorden over de siste 500 millioner år. CO2 produsert av denne forbrenningen sprøytes inn i atmosfæren; omtrent halvparten forblir der.
Vi har fortsatt dette høyst ukontrollerte eksperimentet med vår eneste hjemplanet i to generasjoner siden. Med hell vil vi klare å avvikle det i løpet av enda et par generasjoner, men våre etterkommere vil leve med følgene i århundrer videre.
Hundretusener utålmodige mennesker marsjerte i gatene på søndag for å kreve klimahandling av verdens regjeringer. De fleste av dem i New York, der klimatoppmøtet skjer denne uken.
Brems norsk oljeutvinning – 100 000 klimajobber nå! krever kampanjen Broen til fremtiden, en allianse mellom fagorganiserte, miljøvernere og kirkelige. De vil ha 100 000 underskrifter også, og du kan undertegne.
Rapporten New Climate Economy ble lagt frem. Vekst eller klimatiltak? Ja takk, både pose og sekk, sier rapporten. Rapporten påpeker nyttig nok at verden uansett kommer til å investere en haug med penger i infrastruktur de neste tiårene, og at det klimavennlige samfunnet ikke blir vesentlig dyrere å bygge enn det forurensende.
Dette skulle egentlig vært lagt ut i helgen, men. Bedre sent enn aldri.
Vi nærmer oss klimatoppmøtet 23. september i New York. Møtet er ment å å få regjeringssjefer til å overgå hverandre i fagre løfter om utslippsreduksjoner: det skal «galvanisere og katalysere» klimahandling. Etter det nedslående København-møtet i 2009, som mislyktes i å finne en etterfølger til Kyoto-protokollen, håper man å komme i mål i Paris neste år. CarbonBrief har en hjelpsom jukselapp for den som vil vite hva toppmøtet handler om, uten å vade gjennom forkortelser og diplomatsjargong.
