Ukerevy (uke 16/2015)

De kan ikke synke stort dypere. Nei, vi snakker ikke bare om de anonyme brevskriverne som trakasserer klimaforskere, men om bunnfisk i den stadig varmere Nordsjøen. Annen fersk forskning forrige uke gjaldt krimgåter fra fortidens klimaomveltninger: Hva drepte conodontene på Spitsbergen? Var det isfjellene som saboterte omveltningen i Atlanterhavet? Og mye annet.

Nord og ned med fisken?

Hva vil klimaendringene gjøre med fisk i Nordsjøen? Globalt ser vi at mange fisk og annet sjøliv migrerer mot kaldere farvann i retning polene (AR5 WG2 fig. SPM-2, nederst til venstre). Det kan være lettere for fisk å tilpasse seg til oppvarmingen gjennom migrasjon enn for arter på landjorden, siden fisken ikke har fått fluktrutene overskåret av bebyggelse og motorveier. Men nye funn tyder på at at det for mange arter ikke bare er å svømme ut av varmen.

En ny studie bruker data fra de siste 30 årenes observasjoner av fiskeforekomster i Nordsjøen til å undersøke hva som påvirker fiskens utbredelse, og lære opp en statistisk modell til å forutsi den . Når modellen mates med klimafremskrivninger for de kommende 50 årene, spår den at mange bunnfisk ikke vil flytte seg verken nord eller ned så mye som man hadde trodd: utbredelsen er for knyttet til leveområder i passende dybde. I den grad fisken kan unngå varmen ved å flytte ned på kaldere dyp, ser den ut til å ha gjort det alt på 1980-tallet.

Nordøst-Atlanteren er blitt hurtig varmere, med 1,3 °C over 1980–2010, og 1,8°C til er spådd for de neste 50 årene, skriver forfatterne. Hvis ikke fisken enten tilpasser seg oppvarmingen eller tilpasser seg nye former for leveområder, vil klimaendringene føre til betydelige økologiske endringer og følger for fiskeriene, finner de. Sandflyndre, hyse og lomre er blant artene som kan bli mest berørt, noterer CarbonBrief (se også ScienceDaily).

Modellen er dårlig til å spå om torsk og hviting, kanskje fordi fangstpress styrer utbredelsen mer enn andre faktorer. Ellers traff den godt da den ble testet på de senere årene med observasjoner. Forfatterne mener slike GAM-modeller er mer pålitelige enn prosessmodeller som prøver å simulere de enkelte økologiske mekanismene som driver fisken.

Fra klimaforskernes tilværelse

Hva mer forskerne mener om klima. I fjor skrev Mot normalt om den store nederlandske spørreundersøkelsen blant klimaforskere. Da forelå det en artikkel med et engere utvalg temaer fra spørreskjemaet . Bart Verhegggen opplyser at resultatene nå er tilgjengelige i sin helhet.

En kjetters bekjennelser. Klimakverulantenes selvutnevnte nye Galileoer hevder seg gjerne utestengt av forskningens «portvakter». Råder det en kvelende klimaortodoksi? Ikke i følge Bill Ruddiman, som for et drøyt tiår siden lanserte den stadig høyst omstridte tesen om at menneskelig virksomhet har påvirket klimaet i tusener av år. Han skriver om sine erfaringer i «A Scientific Debate», RealClimate, 13.4.2014.

Da er det verre å være «ortodoks» klimaforsker som klimakverulantene har lagt for hat. 200 Pieces Of Hate Mail A Day … er bare en del av jobben for mange klimaforskere, skriver MTV News i anledning den nye dokumentarfilmen Merchants of Doubt, oppkalt etter Oreskes’ og Conways utmerkede bok.

Forsk fort – isen smelter. Klimahistorien står skrevet lag for lag i isbreer, men den kan bli uleselig for vordende isforskere når global oppvarming får blekket til å flyte utover, advarer Nature Careers. Smelting i de øverste lagene kan ødelegge nøkkelinformasjon for å datere iskjernen.

Fortidsklima

Flere ganger under istidene kalvet store bølinger av isfjell fra innlandsisen som dekket Nord-Amerika og fløt ut i Atlanteren. Dette vet vi takket være stenpartikler som isen skurte med seg og droppet ned som sediment på havbunnen når den smeltet. Disse hendelsene falt sammen med plutselige, dramatiske nedkjølinger som fant sted innimellom plutselige varmeperioder (Heinrich- og Dansgaard-Oeschger-hendelser). Noen forskere mener de smeltende isfjellene forklarer de plutselige nedkjølingene, fordi en innsprøyting av ferskvann på havoverflaten kunne stanse den atlantiske omveltningen. Andre hevder at nedkjølingene gikk forut for isfjellene. Dette synet finner støtte i en ny studie fra et område sørvest fra Island, der den rekonstruerte overflatetemperaturen (basert på poredyr i bunnsedimenter) generelt falt god tid før isfjellene dukket opp . Debatten fortsetter. (ScienceDaily har mer. Vi skrev mer om svekking av den atlantiske omveltningen her.)

Før masseutryddelsen vi holder på å forårsake nå , har det vært fem store, katastrofale tap av arter i jordens historie, som vi har vært inne på flere ganger de siste ukene. Men det har også vært flere mindre slike katastrofer, blant dem en som fant sted på slutten av midtre perm (guadalupium) for ca. 262 mio. år siden. Hittil har omfanget vært omstridt, siden den bare var kjent fra tropene, men nå er den også dokumentert fra våre kanter: i eldgammelt berg på Spitsbergen. Der fant forskerne en brå nedgang i conodont-arter (ålelignende vesener med tidlige, kjegleformede tenner). Samtidig fant de tegn på oksygenfattige hav og havforsuring, som støtter teorien om at utryddelsen skyldtes CO2 fra vulkanutbruddene som dannet Emeishan-trappene i Kina . Pussig hvor ofte CO2, «livets gass», kan plasseres på åstedet når vi finner liket av et artsmangfold.

Ymse annet

Varmt første kvartal av 2015. To globale temperaturserier (fra JMA og NOAA) rangerte årets mars som den varmeste siden målingene begynte. Fra før rangerte NASAs GISTEMP den som tredje varmeste. Alle tre gruppene (NASA GISS, NOAA og JMA) har imidlertid første kvartal av 2015 som det varmeste som er målt, melder ClimateCentral, som har mer. Det betyr ikke nødvendigvis at 2015 kommer til å toppe varmerekorden fra 2014.

Kunne vi bygget opp sivilisasjonen på nytt etter å ha brukt opp alle lett tilgjengelige fossile brensler som er lette å finne? Tankevekkende essay av Lewis Dartnell, «Out of the Ashes», Aeon 13.4.2015. Vennlig råd: Best vi bygger ut fornybar energi mens vi kan.

Direktører for klimahandling. I et åpent brev (16.4.2015) oppfordrer 43 ledere av transnasjonale selskaper til handling på klimakonferansen i Paris i desember. Under mottoet «forskningsdebatten er over: klimaendringer er virkelige og man kan gjøre noe med dem»(*) går de blant annet inn for karbonprising og vitenskapsbaserte mål for utslippskutt. Statkrafts Rynning-Tønnesen er blant underskriverne.

Tambora. I anledning jubileet for Tambora-utbruddet hadde Economist 11.4. et langt og lesverdig essay om store vulkanutbrudd, klima og samfunnsvirkninger.

Apropos: Hvis du likte innleggene om undergravde isbremmer i Antarktis (Thwaites/Pine Island, Totten) må du se Peter Sinclairs nyeste This Is Not Cool-video, «Trouble Ahead?».

Videre lesning

Én kommentar til “Ukerevy (uke 16/2015)

  1. Tilbakeping: Ukerevy (uke 18/2015) | Mot normalt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *