Denne uken: Iskanten, oljefondet, Earth Leagues manifest, Lomborg og en amerikansk Kongress som ikke kan skylde på forskerne.
Illustrasjon 1 Kart over området under forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Kilde: Regjeringen (klikk for større versjon).
Polarisens død, oljebransjens brød. Regjeringen gjør alvor av å definere iskanten ut av veien for oljeindustrien, fremgår det av fredagens stortingsmelding. Arktis smelter ned i dramatisk tempo, og regjeringen Solberg tar det som en anledning til å pumpe mer av de fossile brenslene som har bidratt til oppvarmingen. Nye beregninger av iskanten skal inn i Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, slik at alle de påtenkte blokkene i Barentshavet kan lyses ut i 23. konsesjonsrunde. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft snakket endog om «kunnskapsbaserte» vedtak basert på «oppdatert kunnskap om miljøforholdene», til tross for at faginstansene, Polarinstituttet og Miljødirektoratet, har frarådet mange av blokkene og står ved det. «Det er absurd at en norsk regjering overkjører alle vitenskapelige råd», sa Bellona.
Internasjonal klimakampanje krever Oljefondet ut av fossilt. En internasjonal kampanje samler nå internasjonal støtte for å overbevise Norge om å trekke Statens pensjonsfond ut av fossile investeringer, først og fremst kull. De pekte ut det norske investeringsfondet som en av verdens ti største kullinvestorer, selv om fondets 10 milliarder dollar i kullinvesteringer bare utgjør 1,3% av porteføljen. De understreker at kull ikke bare bidrar til klimaendringer, men også til annen forurensning med 800.000 liv på samvittigheten årlig. I første rekke sikter de seg inn på den åpne høringen om forvaltningen av fondet i Stortingets finanskomité 4. mai.
Kravet støttes av FIVH, WWF Norge, Greenpeace Norge, Avaaz, 350.org og tyske Urgewald, og er en del av den store kampanjen til 350.org for avhendelse av fossile brensler (http://gofossilfree.org/), skåret over samme lest som tidligere generasjoners aktivisme mot apartheidregimet i Sør-Afrika (se også avhendelseskampanjen til Guardian).
Earth League: åtte innspill til klimaforhandlingene. Earth League, et globalt nettverk av 17 institusjoner som forsker på jordsystemet, oppfordret verdens regjeringer til klimahandling på Paris-møtet i desember med et åttepunkters Earth Statement.
Jordforskerne råder til å holde global oppvarming godt under 2°C, og da har vi et karbonbudsjettet på langt under tusen milliarder tonn CO2 igjen å slippe ut. Innen 2050 må verden ned i nullutslipp. Alle land må planlegge for det, men rike land må ta ledelsen og komme ned i null før 2050, mens fattige land må få hjelp og støtte til å skru opp ambisjonene. Det må forskes og utvikles ren teknologi, og løsninger som alt finnes må gjøres tilgjengelig for alle. Vern om økosystemer er like viktig som utslippskutt. Regjeringene må støtte tilpasning til klimaendringene, og gjøre noe med tap og skader som utviklingsland kommer til å lide. Det må skaffes masse ekstra penger til klimatiltak, minst på nivå med dagens globale u-hjelp. (Se også langversjonen på engelsk.)
CarbonBrief har en nyttig gjennomgang av hvor dagens klimapolitikk og klimaforhandlinger står i forhold til disse punktene. Kravet om nullutslipp innen 2050 ligger i forkant av hva FNs klimapanel sier må til, og kravet om finansiering går langt ut over hva forhandlingene så langt har gitt håp om. Kompensasjon for u-lands tap og skader pga. klimaendringer var et skjær i sjøen i fjorårets forhandlinger i Lima.
Klimaflyktningen Lomborg. Australia bevilger fire millioner dollar til å opprette en filial av Bjørn Lomborgs «Copenhagen Consensus Center» ved University of West Australia. Copenhagen Consensus var en øvelse i falskt enten-eller. Eksperter rangerte tiltak for å løse forskjellige verdensproblemer etter kostnad/nytte, og rangerte klimatiltak kunstig lavt, slik at Lomborg kunne gå rundt og si at vi måtte prioritere bort klimahandling av hensyn til verdens fattige, som om det ene utelukket det andre. Her er et grelt nylig eksempel. Det var neppe hensyn til verdens fattige som motiverte Australias konservative statsminister Tony Abbott til å bli Lomborgs mesen; Abbott-regjeringen kuttet nylig u-hjelpen med 11 milliarder AU$. Lomborgs fremtidige universitetskolleger er fortørnet over svekkelsen av akademiske standarder, siden Lomborg ikke kunne nådd opp i konkurransen om en australsk professor II-stilling på sine forskermeritter. The Conversation ser nærmere på hvem som har sponset Lomborg etter at Danmark sluttet med det.
Kan ikke si at de ikke ble advart. Det store flertallet av forskere som har vitnet for den amerikanske Kongressen har ment at menneskeskapt global oppvarming og klimaendringer er på gang, og et overveldende flertall har gått inn for å gjøre noe for å forhindre det, selv under republikanerstyrte mandater, viser en undersøkelse av vitnesbyrd fra 1969 til 2007 . Forfatterne bruker resultatene til å hamre enda en spiker i likkisten til den såkalte «underskuddsmodellen»: politisk uenighet om klimasaken må skyldes andre årsaker enn manglende eller sprikende vitenskapelig informasjon. De ville muligens kunnet trekke mer interessante konklusjoner hvis de hadde sett på utviklingen over tid, siden det først er mot slutten av perioden at vitenskapen har slått klart fast at menneskeskapt oppvarming er på gang, og hvis de hadde fått med årene etter 2007, siden det først er nå republikanerne har gått totalt bananas mot vitenskapen.