Ukerevy (uke 21/2015)

Ditt og datt fra forrige ukes klimanytt. Fisk i Barentshavet, fugl i Nordsjøen, mer istap på den antarktiske halvøyen, hvordan holde 1,5°C, fjell med timeglassfigur, temperatur og helse, steppeland som karbonsluk, fossile brensler som pengesluk, og helt Texas værforhold…

Presser fisken nordover

Bilde: August Linnmann via Wikimedia Commons (CC-BY-SA-2.0)

Bilde: August Linnmann via Wikimedia Commons (CC-BY-SA-2.0)



Klimaendringene presser fisken nordover, og fiskesamfunn i Barentshavet flytter seg opptil fire ganger raskere enn FNs klimapanel anslår, skrev Maria Fossheim og Raul Primicerio i en kronikk 19. mai. Det er god, men forstemmende lesning. Fossheim og kolleger fra Norge og Russland publiserte denne uken resultater fra årlige undersøkelser i Barentshavet siden 2004 i Nature Climate Change . Ettersom Barentshavet er blitt hurtig varmere, trekker fisk mot polen for å holde tritt med temperaturene de trives i, atlantisk dyreplankton får en større rolle i forhold til mer energirike arktiske planktonarter, og mindre mat regner ned på bunnen fra alger under den minskende havisen. Forskerne viser at arktisk fisk som ulke og blåkveite har veket tilbake mot nord og dypere vann ettersom store, nordlige rovfisk som torsk og hyse har utvidet sitt område og overtatt. Men siden de er tilpasset livet på sokkelen, er det grenser for hvor langt de kan flykte. Artikkelen advarer om at arter på den arktiske sokkelen kan bli utryddet lokalt og trekke østover til russiske havområder.

I annet nytt fra våre havområder: Varmeår som fjorårets forskyver forholdet mellom planktonarter også i Nordsjøen. Det kan påvirke hele økosystemet og har antagelig gått ut over sjøfugl, fremgår det blant annet av Havforskningsinstituttets statusrapport om miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerak. Se Havforskningsinstituttets oppslag og NTB.

Mer antarktisk is i trøbbel

Sudden onset – plutselig angrep – er ikke ord man liker å lese i samme setning som den antarktiske innlandsisen. Denne uken kapret den sørlige delen av Den antarktiske halvøyen ved Bellingshausensjøen oppmerksomheten fra de svinnende isbremmene lenger nord som var omtalt i forrige uke. Is som var mer eller mindre stabil i første tiår av det 21. århundre har plutselig hatt et hurtig massetap på 56 ± 8 milliarder tonn i i året siden 2009, i følge både høydemålinger og tyngdekraftmålinger fra satellitt . Området står nå for en betydelig del av Antarktis’ bidrag til havstigningen, nest etter Amundsensjøen. Som ved Amundsensjøen er området ved Bellingshausensjøen utsatt for varmt sirkumpolart dypvann og for marin ustabilitet fordi grunnen under isen skråner nedover inn mot kontinentet. (Se også: ScienceDaily, som virker underlig overrasket over at istap kan påvirke jordens tyngdefelt, og CarbonBrief.)

Samsets kronikker

CICEROs Bjørn Samset har en lesverdig kronikkserie i Aftenposten Viten: Sterk uenighet blant klimaforskerne (21. mai). Hvis alt går galt kan vi bli nødt til å gjøre himmelen kritthvit (22. mai, om geoengineering). Og Togradersmålet er gårsdagens politikk (26. mai) – som ikke skal kommenteres her i denne omgang, men som bringer oss til…

Hva må til for å holde 1,5°C?

Verden har vedtatt to graders oppvarming som en faregrense, men over halvparten av verdens land – de fattigste og mest utsatte – ivrer for å begrense oppvarmingen til under 1,5°C. Det har vært forsket lite på hva det ville innebære. En ny artikkel har sett på hva som skjer i integrerte modeller av energi, økonomi og klima når oppvarmingen skal komme ned på 1,5°C i år 2100 . Det virker nesten utenkelig at den ikke vil overstige grensen i løpet av århundret, men det kan være mulig å få den ned igjen. Sammenlignet med togradersgrensen krever det ytterligere CO2-kutt (billigere kutt i andre klimagasser er alt «brukt opp») og null nettoutslipp av CO2 innen midten av århundret. Det kan oppnås ved å sette i verk kraftige kutt tidlig, men det vil koste, og vi må starte i forgårs. Tiltak må settes inn i alle sektorer, men energieffektivisering er et nøkkeltiltak. (Se også: pressemeldingen, CarbonBrief.)

Noen mener at allerede togradersgrensen nå vil kreve en innsats som ikke er politisk ugjennomførbar. Fulgte du lenken til David Roberts’ «grufulle sannheter» forrige uke, bør du absolutt lese den mer reflekterte oppfølgeren «The news on climate is awful, so now what?» For debattens skyld, om ikke akkurat for refleksjonen, kanskje også Joe Romms replikk.

Steppene steppet opp CO2-opptaket

Mens tropeskog dominerer det gjennomsnittlige karbonopptaket på landjorden, er det områder med steppeklima som dominerer økningen i opptaket. De dominerer også variasjonen i opptaket, som er følsomt for temperatur- og nedbørsendringer knyttet til ENSO, viser en ny studie i Science . (Se også pressemeldingen.)

Moderat kulde dreper fler enn varme

En ny studie i Lancet basert på observasjoner om 74 millioner dødsfall i forskjellige land finner at langt flere temperaturrelaterte dødsfall skyldes kulde enn varme, og at ekstreme temperaturer forårsaket betydelig færre dødsfall enn moderat umildt vær . (Se også pressemeldingen.)

Det blir nok en lengre debatt om hvilke slutninger som kan trekkes av dette. Og en ledsagende kommentar i Lancet påpeker blant annet at global oppvarming vil gjøre ekstreme hetebølger hyppigere, men vil ha relativt liten virkning på forekomsten av moderat kalde dager . Studiens geografiske dekning er fortsatt begrenset, og omfatter ikke f.eks. Afrika. Ser man på de fengslende grafene til Gasparrini, gjør tilpasning en betydelig forskjell: Mens folk i Stockholm og Toronto virker uaffisert av temperaturer godt ned i -15, dør folk i London og Madrid som fluer utenfor komfortsonen på ca. 3–25°C.

Fjell med timeglassfigur

Alle vet at fjell blir smalere mot toppen, så arter som lever i fjellet vil få mindre og mindre leveområder de er tilpasset til etterhvert som oppvarmingen driver klimasonene oppover. Men det alle vet, stemmer ikke med hva artene opplever i praksis, hevder en ny artikkel. Når forfatterne tar hensyn til at ikke alt areal lavere nede i fjellskråningen er egnet til å leve på, f.eks. fordi det heller for bratt, finner de at pyramideformede fjell er i mindretall: her finnes både «timeglass» og «opp-ned-pyramider». Noen arter kan i praksis få større areal å bre seg på ettersom oppvarmingen driver dem oppover. Arter som i dag er tilpasset livet på fjelltopper, har fortsatt alt å tape (med mindre endrede nedbørmønstre heller driver dem nedover). Men for andre arter kan det være nyttig å ta hensyn til topografien når man planlegger bevaringstiltak, mener forfatterne . (Se også: pressemeldingen, CarbonBrief.)

Fossilsubsidier

Subsidiert energi koster 6,5% av verdensøkonomien, i følge en oppdatert rapport om globale energisubsidier fra Det internasjonale pengefondet (IMF), 18. mai. Ifølge Guardians oppslag går det 10 millioner dollar til fossilselskapene hvert minutt, og en slutt på fossilsubsidier kunne kappe CO2-utslippene med 20% og spare 1,6 millioner fra å dø av luftforurensning.

Pengefondet regner det som subsidie når energiprisen ikke gjenspeiler kostnadene som energibruken påfører samfunnet gjennom «eksternaliteter» som luftforurensning og klimaendringer. Ubetalt global oppvarming står for omtrent en fjerdedel av IMFs tall, men subsidiert lokal forurensning står for omtrent halvparten av IMFs tall. Når 2015-tallene er dobbelt så høye som en tidligere rapport anslo for 2011, skyldes det i stor grad bedret kunnskap om skadevirkningene av luftforurensning (se bloggartiklene som lenkes fra IMFs side).

Stoat er for å prise inn eksternaliteter, ubekvem med uttrykket subsidier, og uenig med Guardians formulering om at subsidiene går til selskapene, ikke til forbrukerne.

Hjemme i Norge hevdes det gjerne at staten ikke egentlig subsidierer oljeindustrien, siden staten raker inn totalt 78% av oljeselskapenes overskudd. Anders Bjartnes er uenig: «Om Schjøtten og statsstøtten», Energiogklima.no, 22. mai.

Helt Texas: fra tørke til flom

Nesten fem års ekstrem tørke i Texas og Oklahoma ble avløst av rekordregn og flom. El Niño lover mer regn i månedene som kommer, men sommervarmen vil trolig bare bake California enda tørrere. Se f.eks. «Texas, Oklahoma drought ‘all but over’» (Climate Central) og «Weather Whiplash» (Mashable). Regnet skyldes visst i første hånd et værmønster som har satt seg fast. Regnmangelen i årene før har nok også mye med naturlige variasjoner å gjøre, men menneskeskapt oppvarming har økt risikoen for varmen som har bidratt til tørken – se Rupp et al. i Peterson et al. og Hoerling et al. . Men uansett eksakt attribusjon, illustrerer væromslaget i Texas klart og tydelig hva knusktørre forskningsrapporter mener med at klimaendringene vil «forsterke vannkretsløpet».

Klipp fra klimakrigene

Richard Lindzen, en veteran blant «klimaskeptiske» forskere, gjestet Norge. Han er ikke det minste redd for klimaendringer, ifølge yr.no. Sukk. Hvis han bare hadde gitt noen gode grunner til å ta det med ro, så, men foredraget hans var som et oppkok av leserbrev fra våre hjemlige klimakverulanter. Kommer kanskje tilbake til det etter hvert.

Noen vil kanskje huske Wegman-rapporten fra 2006, der statistikkprofessor Ed Wegman og assistenten Yasmin Said på bestilling fra republikanske kongressmedlemmer slaktet temperaturrekonstruksjonen til Mann, Bradley og Hughes («hockeykøllegrafen»), godt hjulpet av avskrift fra Bradleys egen lærebok og Wikipedia. Wegman og Said frafalt nylig et tomillioners søksmål mot John Mashey, som har samlet dokumentasjon om plagiat og andre tvilsomheter.

Litteratur

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *