Bjørkum er på ferde igjen, så jeg har blåst støvet av noen kommentarer jeg brant inne med i august. Da hevdet Per Arne Bjørkum, Statoil-geolog og foreleser i vitenskapsteori og etikk ved Universitetet i Stavanger, at «Klimateorien er meningsløs vitenskap» (Aftenposten 20.8.) Han etterlyste «ydmykhet» i klimaforskningen, som han uten videre ydmykhet sammenlignet med «kvasivitenskap».
Bjørkum kritiserer noe han kaller «klimateorien» for ikke å være «eksakt», og for å bruke et «malplassert statistisk språk» med «sannsynlighetsmål på hvor nær man er sannheten». Som jeg drøfter under, virker dette misforstått som kritikk av klimaforskningen og dens teorigrunnlag. Bjørkum henger seg snarere opp i hvordan FNs klimapanel (IPCC) formidler usikkerhet i forskningen til beslutningstagere, og han bygger argumentet på en villedende fremstilling av IPCCs usikkerhetsveiledning.