Global korallbleking, nytt utkast til klimaavtale, ny IPCC-ledelse, statsbudsjett uten klimaprofil, tørke og fornybar energi i Afrika, havforsuringsforsøk i det fri, tilbakekoblinger og mer.
Global korallbleking
NOAA Coral Reef Watch slo denne uken alarm om global korallbleking. Det begynte i det nordlige Stillehavet i fjor, spredte seg til det sørlige Stillehavet og Det indiske hav i sommer, og nå står Karibien for tur. Varmen som begynte i rekordåret 2014 har fortsatt i El Niño-året 2015 og vil trolig fortsette i 2016. En global korallbleking er bare observert to ganger før, i 1998 og 2010. Mot midten av århundret kan det bli den nye normalen.
Nature og Guardian har mer, og XL Catlin Seaview Survey, en stor undersøkelse sponset av forsikringsbransjen, byr på bilder og video.
Nytt utkast til klimaavtale
Paris-møtet nærmer seg, og forhandlingslederne har skåret gjennom og lagt frem et uoffisielt utkast på overkommelige 20 sider. Strategiske punkter i utkastet er fortsatt oversådd med hakeparenteser, som angir forskjellige alternativer det er uenighet om. Her er et nøkkelavsnitt:
“Parties aim to reach by [X date] [a peaking of global greenhouse gas emissions][zero net greenhouse gas emissions][a[n] X per cent reduction in global greenhouse gas emissions][global low-carbon transformation][global low-emission transformation][carbon neutrality][climate neutrality].”
Noen synspunkter: ClimateChangeNews har kritiske røster om nord-sør-perspektivet og manglende bestemmelser om skipsfart og flytrafikk. Andy Revkins (Dot Earth) har forsonet seg med hakeparenteser. Se også Guardian.
Fornybart Afrika
Innen 2030 kan Afrika mer enn firedoble andelen av fornybar energi til 22% av sitt totale energiforbruk, og 50% av kraftproduksjonen, i følge Africa 2030, en rapport fra Det internasjonale fornybarenergibyrået . Prislapp: 70 mrd. dollar investeringer i året de neste 15 årene. Fordeler: Bedre luftkvalitet og helse til en verdi av 20–30 mrd. dollar i 2030 takket være utskifting av tradisjonelle vedovner; energi til konkurransedyktige priser; nye forretningsmuligheter; og lokal utvikling uten å vente på dyre nasjonale kraftnett.
Ny IPCC-ledelse
Det ble valgt ny ledelse i FNs klimapanel (IPCC). Hoesung Lee, en økonomiprofessor fra Sør-Korea, ble valgt til ny formann; blant hjertesakene hans er karbonprising og bedre representasjon av forskere fra den tredje verden. Norske Jan S. Fuglestvedt fra CICERO ble valgt blant nestlederne i Arbeidsgruppe 1. Se hele oversikten.
Ikke noe stasbudsjett
Positive signaler om energisparing, men investeringer i veibygging og petroleumsforskning: Det blåblå statsbudsjettet for 2016 er ikke en plan for det grønne skiftet. «Nå ryker klimaforliket», konstaterte Bellona: det er ingen grep i budsjettet for de nødvendige utslippskuttene. Tvert om vil norske klimagassutslipp øke mot år 2020 med et budsjett for «mer forurensning og asfalt», påpekte Naturvernforbundet, og kritiserte regjeringen for å falle tilbake på kjøp av flere «utskjelte» FN-kvoter. «Hvileskjær i klimapolitikken», skrev Aftenposten.
Fersk forskning
Havforsuringsforsøk: liten forskjell
Vi vet begredelig lite om hvordan livet i havet vil takle langvarig surere hav under realistiske forhold. Denne uken ble det publisert to nye forsøk med kunstig CO2-anriking i havet (Free Ocean Carbon Enrichment, FOCE) på «mesokosmos»-nivå i månedsvis.
I ett av forsøkene satte forskerne ut ti store poser på 50 kubikkmeter hver i en svensk fjord, og anriket halvparten av dem med CO2 til et nivå som kan ventes i 2100 . Her var forskerne spesielt interessert i å se om forsuringen påvirket vannets innhold av oppløst organisk materiale og dermed det biologiske opptaket av CO2. Det gjorde den ikke.
Et annet litt oppmuntrende ikke-resultat kom fra Heron Island på Australias Store barriererev, der korallene allerede fra naturens hånd er utsatt for store pH-svingninger. I tillegg ble de nå utsatt for kunstig høyt CO2-nivå. Forskerne fant at korallen Porites cylindrica klarte å regulere opp pH-verdien og holde den uendret i den kalkdannende væsken innenfor ytterhuden sin, og vokse normalt . Det gjenstår å finne ut hva det koster korallene å jobbe med dette, og om de vil klare å holde det gående under fremtidens temperatursjokk, er en annen sak.
Viktig isstrøm i Vest-Antarktis ikke ustabil?
Som vi har skrevet om før, er deler av den antarktiske innlandsisen utsatt for «marin ustabilitet» fordi de står på bunn som skråner ned innover fra havet. Én slik angrepsvei for havet fører under Filchner-Ronne-isbremmen i Vest-Antarktis. Men nye simuleringer med regionale modeller tyder på at istapet og havstigningen fra dette området ikke vil være preget av ustabilitet, men vil følge pådrivet fra havvarmen . Det er jo hyggelig å høre, hvis modellen holder. Ikke desto mindre simulerer de episoder med svært rask smelting av området på begynnelsen og slutten av det 22. århundre. Jeg savner en nærmere drøfting av hva som skjer i modellen som gjør at grunningslinjen til isbremmen unngår en selvforsterkende retrett nedover havbunnen.
Tørrere, varmere Vest-Afrika
Vest-Afrika går varmere, tørrere tider i møte under menneskeskapte klimaendringer, ifølge en ny modellstudie . Sylla og kolleger brukte ensembler av både de globale klimamodellene fra CMIP5, og mer finmaskede regionale modeller fra CORDEX og HIRES. De analyserte resultatene med tanke på klimasoner. To konklusjoner som nok må diskuteres videre og brynes mot andre forskningsfunn er at modellensemblene faktisk er ganske samstemte om at det blir tørrere, og at menneskeskapte klimaendringer vil gi et tørrere Sahel.
Tilbakekoblinger (feedbacks)
Interessert i tilbakekoblinger (feedbacks) på global oppvarming? Royal Society har nettopp publisert artikler fra et møte om saken, mange av dem åpent tilgjengelige. Se også populærversjonen av redaktørens innledning på CarbonBrief: Eric Wolff, «Understanding climate feedbacks».
Fra klimakrigene
Hans Petter Jacobsen avkler Ole Humlums selektive mistenkeliggjøring av globale temperaturserier.
Det er mange som ikke forstår numeriske klimamodeller, men det er få som bretter det ut som David Evans gjør på Jo Novas klimafornekterblogg for tiden. Stoat forklarer litt om hvordan hva som faktisk skjer i modellene, og ATTP prøver å forstå Evans’ problem med partielle differensialligninger.
Tilbakeping: Global korallbleking: rapporter fra frontlinjene | Mot normalt