Her er et forsøk på å gjenoppta tradisjonen med ukerevy. Forrige uke la flere land klimamål i potten før Paris-møtet. IPCC skal velge ny formann og stake ut kursen videre. Fersk forskning fokuserte mest på ekstremt høyvann og lavvann.
Klimapolitikk
Verdens land hadde frist til 1. oktober på å melde hvilke bidrag de vil gi til å redusere klimautslippene (såkalte Intended Nationally Determined Contributions, INDC) som grunnlag for ny klimaavtale. India skrapte seg over målstreken dagen etter. Det ser ut som et nokså sørgelig spleiselag så langt. De innmeldte bidragene er ikke nok til å unngå den vedtatte faregrensen på to graders oppvarming. Carbon Action Tracker anslår at de kan senke oppvarmingen til 2,7°C innen 2100, sammenlignet med 3,6°C hvis dagens politikk fortsetter.
Det viktigste man kan gjøre med det på Paris-møtet er nok å legge til rette for et videre løp med snarlig gjennomgang og skjerping av målene i årene fremover. Men hva kan ennå gjøres for å skru opp ambisjonsnivået under forhandlingene i Paris, tro? Ville det hjelpe om Norge lovet å kutte mer enn bare det som regjeringen Solberg påstår er vår rettferdige del?
Andre land kunne også stille mer konstruktivt opp. Nederland kunne for eksempel skjerpet klimamålet sitt slik domstolen krevde i sommer, men Nederlands regjering har nå anket den historiske dommen.
Gull og grønne skoger
Selv om ikke Norge tar sin del av oppvasken, betaler vi kanskje vår del av gildet? Norge skal støtte et nytt regnskogsinitiativ i Sentral-Afrika (CAFI) med inntil 400 millioner i året de neste fem årene, melder regjeringen. Norge var det første landet som tegnet seg som bidragsyter.
Selv Bank of England…
…er bekymret for klimaproblemet. Den britiske sentralbanksjefen Mark Carney tok bladet fra munnen i en tale for forsikringsgiganten Lloyds. Forurensere risikerer erstatningsansvar, og karbonboblen kan sprekke når størsteparten av fossilreservene energiselskapene har på bok må bli liggende urørt. Les hele talen eller Anders Bjartnes’ sammendrag og kommentar.
Mellom vitenskap og klimapolitikk: IPCC ved korsveien
IPCC står foran valg av ny formann etter Rajendra Pachauri. CarbonBrief har intervjuet og sammenlignet kandidatene, unntatt Sierra Leones nyss påmeldte kandidat Ogunlade Davidson. [Oppdatering: Hoesung Lee ble valgt til ny IPCC-formann i går. Her er intervjuet fra forrige måned.]
Etter fem tunge rapporter som har utløst lite handling står IPCC også foran utfordringen om å fornye seg for å fortsette å være relevant for klimapolitikken. En gruppe forskere tilbyr tips i siste Science : Fokusere mer på svarene på klimaproblemet. Arbeide mer med å vurdere politikken som blir ført – det er et hett og følsomt spørsmål som raskt kan bringe forskere og regjeringer på kollisjonskurs. Kanskje slå sammen arbeidsgruppe II og III, så man kan se mer samlet på forebygging, tilpasning, og sosiale og økonomiske følger. Kortere og mer målrettede rapporter. Ikke forandre på systemet der regjeringene godkjenner sammendragene for beslutningstagere, men fremheve de «tekniske» sammendragene, som bare forskerne står bak, og gi dem et mer innbydende navn.
En annen kommentar i Science imøtegår kritikk av IPCC-sesjonene der regjeringer godkjenner rapportsammendragene linje for linje, og hevder regjeringenes innblanding har ført til skjerpede, klarere og nyttigere formuleringer. Eksempel: Det falt ikke forskerne inn at ikke alle forsto forholdet mellom endringer i gjennomsnittstemperatur og ekstrem varme og kulde, og det var takket være regjeringers mas at denne oppklarende figuren kom med i sammendraget til IPCCs ekstremværsrapport.
Fersk forskning
Ekstrem vannstand I: Atlantiske sykloner
Stigende havnivå bidro til å oversvømme New York under stormen Sandy. New York merker ikke bare den globale havstigningen, byen ligger i et område med landsenkning. En ny studie sammenligner det siste drøye årtusenet med den «menneskeskapte perioden» siden 1970 ved å kombinere proxy-data for havnivå med simulert syklonaktivitet i Nord-Atlanteren fra nedskalerte klimamodeller. og det er hovedsaklig derfor flomhøyden i New York har steget med 1,24 meter siden 850. Men simuleringene tyder også på en økning i ekstreme stormer som øker faren for stormflo. Femhundreårsflommen på 2,25 meter kan nå ventes hvert 24. år .
En annen nylig studie fant at faren for stormflo på USAs østkyst vil øke dramatisk selv under optimistiske forutsetninger om utslippskutt. De beregnet en flomindeks basert på både havstigning og forventet økning i stormstyrken i henhold til 15 klimamodeller .
Ekstrem vannstand II: ENSO og Stillehavet
På Samoa har de et ord for ekstremt lavvann som avdekker grunne rev: taimasa, «stinkende tidevann». Det skjer gjerne under en sterk El Niño, som senker vannstanden i det vestlige Stillehavet og hever den i øst, mens La Niña gjør et mindre utslag i motsatt retning. Hvis menneskeskapte klimaendringer forsterker ENSO, som det er grunner til å tro, vil stillehavskyster oppleve hyppigere ekstremt havnivå, både høyt og lavt. Dobbelt så hyppig, ifølge modellsimuleringer .
Ekstremt lavvann kan hemme korallvekst. Ekstremt høyvann gir flom og erosjon. En annen nylig studie for seg drøyt 30 års data om bølgeaktivitet, lokal vannstand og erosjon på 48 strender rundt omkring i Stillehavet, og slo fast at takten i erosjonen varierer med ENSO. De advarte om at hyppigere ekstrem El Niño og La Niña kan utsette kystbefolkninger for veksling mellom ekstrem erosjon og flom, selv uavhengig av havstigningen .
Tropene kan ikke regne med regnet
Ved høye klimautslipp må tropene må belage seg på nedbørsendringer i minst samme grad som Sahel-tørken, men over et større område, hevder en ny studie. Klimamodellene er nokså uenige om hvor det vil bli mer og mindre nedbør regionalt i tropene, men det kan likevel være nyttig å vite hvor de i hvert fall er enige om at det vil bli store endringer, mener forskerne .
Mindre utlufting av havet i istiden
Forskerne sliter fortsatt med å forstå mekanismene som får CO2-nivået til å følge slavisk etter antarktiske temperaturer over istidene, slik iskjernene fra Vostok viser. Nye modellsimuleringer beskrevet i Nature Geoscience finner at temperaturendringene påvirker oppdriften i Sørishavet, som påvirker nord-sør-omveltningen i havet, som igjen påvirker utgassingen av CO2, på en måte som kan forklare en stor del av CO2-variasjonene .
Balansert diett hjelper korallrev gjennom hetetokter
Høye temperaturer bleker og svekker korallrev, som også er utsatt for andre virkninger av menneskelig virksomhet, som økt sedimentering, overgjødsling og algevekst. Noe forskning tyder på at slik næringstilførsel kan gjøre revene bedre i stand til å tåle varmebelastning, men annen forskning tyder derimot på at tilførsel av uorganiske næringsstoffer kan gjøre vondt verre. Mye kommer an på om de får fosfat og ikke bare nitrat, viser et nytt eksperiment .