Forfatterne har lagt ut spørreskjemaet og svar på vanlige spørsmål om studien. Diskusjonen går på Bart Verheggens blogg (som i alle tilfelle er verdt et besøk: han er et mønster av saklighet og en sjeldent hyggelig stemme i nettdebatten om klima).

Undersøkelsen ble utført i 2012, altså før IPCCs nyeste rapport (AR5) forelå. Spørreskjemaet ble sendt til forfattere av vitenskapelige artikler som kom opp på søk etter «global warming» eller «global climate change» , samt forskere på Jim Pralls database over IPCC-forfattere og underskrifter på forskjellige opprop . Svarprosenten var 29%, som virker tilfredsstillende.

Undersøkelsen inkluderte med hensikt både eksperter på den fysiske forståelsen av klimaendringene og eksperter på virkninger, tilpasning og forebygging. Av dem som svarte, hadde 9% vært bidragsytere til første bind av IPCCs rapport i 2007 (AR4 WG1), som behandlet slike spørsmål som denne studien tar opp. «Skeptikerne» utgjorde ca. 5%, og må betraktes som overrepresentert.

Noen tidligere studier som har målt støtten til det vitenskapelige konsensussynet har brukt et nokså bredt og enkelt mål på konsensus. I likhet med flere av disse spør Verheggen mfl. blant annet hvor mye av den observerte oppvarmingen som kan spores til menneskelig påvirkning, men de stilte flere og mer detaljert faglige spørsmål (se spørreskjemaet), og noen av dem vil bli behandlet i kommende studier. Noen av spørsmålene knyttes nært opp til IPCCs konklusjoner, og svarene knyttes sammen med svarernes egenrapporterte ekspertise.

I likhet med tidligere undersøkelser finner Verheggen mfl. at støtten til konsensus-synet øker med den klimafaglige ekspertisen til den som svarer . Verheggen mfl. finner at deres resultater stemmer overens med disse studiene når man tar hensyn til de mer stringente spørsmålene han stiller og overrepresentasjonen av skeptikere.

Verheggen mfl. finner også at de som hevder menneskeskapte klimagasser har gitt det minste bidraget til klimaet, får størst egenrapportert mediedekning. Det er et nytt og originalt funn, men sørgelig nok er det vel ikke uventet. Det kan bidra til å forklare hvorfor opinionen overvurderer den vitenskapelige uenigheten.

De spurte ble bedt om å gi sitt anslag for klimafølsomheten (den forventede oppvarmingen, ved likevekt, etter en dobling av CO₂ i atmosfæren). Nesten halvparten av dem som svarte, valgte området 2,5–3,5 °C, og gjennomsnittet var akkurat 3 °C blant dem som mente menneskeskapte drivhusgasser hadde stått for 75% eller mer av oppvarmingen til nå. Disse svarene ligger midt i IPCCs gjeldende anslag, men ellers fordelte svarene seg noe mer optimistisk, med betraktelig mer støtte til en følsomhet under 2,5 °C enn over 3,5 °C.

90% av de spurte med minst 10 klimapublikasjoner støttet konsensussynet om at menneskeskapte drivhusgasser har gitt det dominerende bidraget til den observerte oppvarmingen. Alle ble bedt om å beskrive og tallfeste bidraget nærmere, og svarene ble fordelt etter hvor mye respondentene sa de hadde publisert om klima (fig. 1, 2).

Figur 1. Beskrivelse av menneskeskapte drivhusgassers bidrag til global oppvarming, i % av svarene i hver undergruppe, fordelt etter oppgitt antall klimapublikasjoner.

Figur 2. Anslag over menneskeskapte drivhusgassers bidrag til global oppvarming, fordelt som over.

I de kvalitative svarene var det jevnt stigende oppslutning om svaralternativene jo sterkere de beskrev bidraget fra menneskeskapte drivhusgasser, og jo flere publikasjoner forskerne hadde, jo mer sannsynlig var det at de valgte det høyeste svaralternativet. I de kvantitative svarene var mønsteret litt annerledes: Den største gruppen valgte «76–100%». Men det var bare i en undergruppe av selverklærte spesialister på attribusjon, aerosoler og skyer at det mest populære svaret var det høyeste alternativet, «>100%».

At menneskeskapte drivhusgasser skulle ha bidratt med mer enn hele den observerte oppvarmingen kan lyde rart. Det kan også lyde i strid med IPCCs konklusjon fra 2007, som tilsynelatende bare sier at det meste av oppvarmingen siden ca. 1950 meget sannsynlig skyldes økningen i menneskeskapte drivhusgasser. Men dette var bare den nedre grensen for anslaget, og IPCC påpekte videre noe som ikke fikk like stor pressedekning: at drivhusgassøkningen alene sannsynligvis ville ha forårsaket mer enn den observerte oppvarmingen, men var blitt oppveiet av kjølevirkningen fra aerosoler. Hvis dette virker uklart, blir det forhåpentlig klarere av å se på fig. 3 (som riktignok er fra årets rapport) eller lese forskerbloggen RealClimate, som har drøftet disse formuleringene flere ganger (The AR4 attribution statement; The IPCC AR5 attribution statement; IPCC attribution statements redux).

Figur 3. Anslåtte bidrag til den observerte oppvarmingen 1951–2010 fra drivhusgasser (GHG), andre menneskeskapte pådriv (OA), netto menneskeskapte pådriv (ANT = GHG + OA), naturlige pådriv (NAT) og intern variabilitet. Kilde: IPCC AR5 WG1 (2013), fig. 10-5.

De fleste svarene valgte altså et mindre drivhusgassbidrag enn IPCCs 2007-rapport ga grunnlag for. Verheggen mfl. tolker det slik at IPCCs formulering fikk folk til å undervurdere det menneskeskapte bidraget. Man kunne vel også tolke det som uenighet, men sett i sammenheng med de andre resultatene virker Verheggens tolkning rimeligere.

Den nye formuleringen i årets IPCC-rapport slår sammen drivhusgassene og andre (motsatte) menneskeskapte pådriv, og oppgir som beste anslag at det menneskelige bidraget er likt den observerte oppvarmingen. Forfatterne håper optimistisk at dette vil være klarere.