Klimaet er i endring, og normaltemperaturene fra 1961–1990 er allerede blitt unormale. Globalt sett er det blitt veldig normalt å ha det varmere enn normalen.
I fremtiden blir det meste «mot normalt». Det handler ikke bare om at de verste hetebølgene vi kan huske i dag, blir en typisk sommer for våre barnebarn. Det handler om å havne på en forskjellig planet fra den jorden vi kjenner.
Det har ikke vært så høyt CO2-innhold i atmosfæren i den tiden mennesket har eksistert som art. Slike klima-omveltninger som vi kan vente oss de neste århundrene, har ikke funnet sted i de årtusenene vi har utviklet sivilisasjonen. Oppvarmingen kan bli sammenlignbar med opptiningen fra siste istid i størrelse, men gå titalls ganger raskere. Leveområder vil flytte seg og livsvilkår endres i et rasende tempo.
Med mindre vi gjør noe med det, da. Men det toget er i ferd med å gå. De globale utslippene fortsetter å øke. Skal vi ha en rimelig sjanse til å holde den globale oppvarmingen under 2 °C, en vedtatt «faregrense», må vi ikke bare snu utviklingen i løpet av få år. Vi må kutte utslippene ned mot null i løpet av noen tiår. Det fordrer en energirevolusjon. For hvert år som går vi lar det skure, vil omstillingen bli brattere, dyrere og vanskeligere.