 |
 |
Den nye rapporten (kilde: http://ipcc-wg2.gov/AR5/report/)
FNs klimapanel (IPCC) la i går frem sin nye rapport om virkningene av klimaendringer og mulighetene for å tilpasse seg dem, Climate Change 2014: Impacts, Adaptation, and Vulnerability. Endelig utkast til sammendraget for beslutningstagere og de enkelte kapitlene ligger på nett (PDF). Merk at det fortsatt vil skje redaksjonelle endringer før den endelige versjonen går i trykken.
Varmere verden, stigende risiko
Klimapanelet slår fast at klimaendringene allerede virker inn på alle hav og kontinenter. Et klima i endring medfører farer som verden i mange tilfeller er dårlig forberedt på å møte, og som vil bli verre og mer uhåndterlige jo varmere vi gjør det.
Jo større oppvarmingen blir, jo mer øker sannsynligheten for alvorlige, utbredte og irreversible virkninger, slår rapporten fast. Omvendt: Risikoen kan reduseres ved å begrense hastigheten og størrelsen på klimaendringene. Selv om denne delrapporten handler om tilpasning til klimaendringene som vil komme, etterlater den ikke tvil om at en vellykket tilpasning er avhengig av at vi forebygger store temperaturendringer.
Grunner til bekymring
Klimapanelet regner opp åtte sentrale faremomenter (key risks) som alle er kjent med stor sikkerhet: oversvømte kyster og små øystater, oversvømmelser i innlandet, sammenbrudd i infrastruktur og livsviktige tjenester på grunn av ekstremt vær, hetebølger, vannmangel, og tap av økosystemer og biologisk mangfold, både i havet og kystområder og på land og i ferskvann.
Dette oppsummerer de i fem grunner til bekymring:
- Unike og truede systemer, både kulturer og økosystemer, er allerede i fare, fra korallrev til Arktis.
- Ekstreme værhendelser, der en liten temperaturstigning kan gi en stor økning i risiko.
- Ujevn fordeling av følgene, som blir verst for folk som har det vanskelig fra før.
- Globale samlede konsekvenser, med fare for både økonomisk skade og stort tap av artsmangfold.
- Enestående hendelser i stor skala: mulige vippepunkt, farer for plutselige, irreversible endringer i fysiske systemer og økosystemer.
Til venstre: Observert global temperaturstigning og fremskrivninger til år 2100 i to scenarier. Til høyre: Risiko for alvorlige følger, avhengig av temperaturstigningen, fra moderat (gult) til meget høy (fiolett) risiko. Temperaturstigningen er oppgitt både i forhold til referanseperioden 1986–2005 (venstre skala) og førindustriell tid (høyre skala). Klikk for større figur. Kilde: AR5 WG2, Assessment Box SPM.1 Fig.1.
Figuren over illustrerer hvordan risikoen på hvert av disse områdene øker for hver grad av ytterligere global oppvarming. Panelet til venstre viser hvordan temperaturen på jorden har steget så langt, og hvordan den kan stige i fremtiden under to scenarier, ett med fortsatt høye utslipp, og ett med optimistiske forventninger om utslippskutt.
Utrydning, sult og fattigdom
Rapporten har mye å si om klimaendringenes virkning på grunnleggende livsvilkår: arter og økosystemer, matproduksjon, og fattigdom. Vi skal komme tilbake til detaljene, men her er noen stikkord:
Artsmangfold og økosystemer. En stor andel av artene på land og i ferskvann vil bli mer utrydningstruet under det 21. århundrets klimaendringer, og og det er høy risiko for plutselige, irreversible endringer i økosystemene de lever i. I havet vil arter flytte seg og artsmangfoldet reduseres; det blir en utfordring for fiskeriene. Under midlere til høye utslipp vil havforsuring bety betydelig risiko for økosystemer i havet, særlig korallrev og polare økosystemer.
Matsikkerhet. Allerede de moderate klimaendringene vi har sett så langt har hatt mer negative virkninger på avlinger enn positive. De siste årene har vi sett hvor følsomme matprisene er for ekstremt klima. Uten tilpasning vil lokal temperaturøkning på 2°C eller mer gå ut over hvete-, ris- og mais-produksjon i tropiske og tempererte områder (med enkeltunntak).
Fattigdom. Hele det 21. århundret igjennom vil følgene av klimaendringer sinke økonomisk vekst, gjøre det vanskeligere å redusere fattigdom, undergrave matvaresikkerhet og holde folk i fattigdomsfeller, særlig i byområder og i nye sultområder.
På vei et sted vi knapt tør se
Det er stadig vanskelig å gi et tall på de samlede økonomiske følgene av klimaendringer og sette to streker under. Klimapanelet gir et anslag på 0.2–2.0 % inntektstap ved ca. 2°C oppvarming, men understreker at dette anslaget er ufullstendig, at tapene mer sannsynlig vil være større enn mindre, og at tapene skyter fart med større oppvarming. CO2-utslipp koster verden alt fra noen få dollar til flere hundre dollar per tonn karbon, avhengig av hvilke studier man leser og hvilke forutsetninger de er basert på.
Men få studier har prøvd å anslå de økonomiske tapene ved 3°C eller høyere global oppvarming, eller hva som vil skje med matproduksjonen ved 4°C eller mer. Dit kan vi fort komme med høye utslipp, som vist på figuren over, og slik klimapolitikken (ikke) har utviklet seg det siste tiåret, fortoner det seg dessverre langt mer realistisk enn lavutslipps-scenariet.
Det er interessant å lese mellom linjene i denne kjemperapporten at vi knapt har så mye som regnet på hvor galt det kan gå dersom vi riktig lar klimaet skure.