Tredje og siste del av den nye rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) tar opp utslippene av klimagasser og hva vi kan gjøre med dem for å unngå en oppvarming på over to grader.

Du finner rapporten på nettet, og Miljødirektoratet har faktaark med hovedpunkter.

Jeg har ikke drevet det lenger enn til å skumme sammendraget for beslutningstagere (PDF), men vi kan prate litt rundt det.

Hvorfor holde oppvarmingen under to grader?

Fordi politikerne trengte et mål, og risikoen for mange av farene ved global oppvarming øker betraktelig rundt to grader et sted. Dette drøftet IPCC i delrapporten for to uker siden. En lavere oppvarming ville være tryggere, men sjansene for å klare det er veldig små.

Hvor små?

Vel, de tilbyr en fifty-fifty sjanse for å holde oppvarmingen under 1,5 °C hvis vi holder klimagassene under 430 ppm CO₂-ekvivalenter i 2100. Men dét toget er så godt på vei ut av stasjonen at få har brydd seg med å regne på mulighetene.

Hva må til for å holde oppvarmingen under to grader?

Spør heller hva som må til for å ha en rimelig sjanse til å holde oppvarmingen under to grader.

Hva mener du med en rimelig sjanse?

Den beste sjansen IPCC-rapporten opererer med er en to tredjedels sjanse – en sannsynlighet på 66% eller mer for å nå målet. Liker du de oddsene?

Hm. Så hva må til for å ha 66% sjanse til å nå togradersmålet?

Atmosfærens innhold av klimagasser må ikke overstige ca. 450 ppm CO₂-ekvivalenter i år 2100. For å få til det, må vi ikke slippe ut mer totalt fra nå til år 2100 enn et sted mellom 630 og 1180 milliarder tonn CO₂. Til sammenligning har vi allerede sluppet ut 1890 milliarder tonn fra 1870 til 2010.

Hvor mye må utslippene kuttes da?

Utslipp kan kuttes på mange forskjellige måter, og IPCC har sett på 900 forskjellige scenarier for forebygging av klimaendringene. De scenariene som gir en rimelig sjanse til å nå målet har utslippskutt i energiforsyningen på 90% eller mer fra 2010-nivå innen 2040–2070, og ned mot null deretter. Mange av disse scenariene krever fangst og lagring av karbon for å gå opp.

Hvordan går det så langt?

Ikke så bra. Utslippene av klimagasser fortsetter ikke bare å øke, det siste tiåret har de økt raskere enn før. CO₂-utslipp fra fossile brensler og industriprosesser sto for det aller meste av utslippsveksten (ca. 78%, 1970–2010).

Hvorfor øker utslippene? Har vi ikke klimatiltak?

Vi blir flere og rikere på jorden, og dermed slipper vi ut mer. Befolkningsveksten ganget med den økonomiske veksten per hode gir økte utslipp. En ting som bremser utslippsveksten, er at økonomien blir mindre avhengig av energi – etter hvert som samfunn blir rikere, skjer mer av verdiskapningen i sektorer som bruker mindre energi.

Tidligere har det også hjulpet at energiproduksjonen ble mindre avhengig av karbon. Men det siste tiåret har dette snudd. Kraftig utbygging av kullkraft i mellominntektsland har gitt en økning i CO₂-utslippene per kilowattime.

Au da.

Ja.

Men har ikke landene forpliktet seg til å gjøre noe?

Husk at klimaforhandlingene i København brøt sammen for fem år siden fordi man ikke ble enige om hvem som skulle forplikte seg til hva. Det pågår forhandlinger om en ny bindende avtale til erstatning for Kyotoprotokollen. Under et møte i Cancun etterpå fant regjeringene ut at de skulle komme med løfter om frivillige utslippsbegrensninger imens.

Og det er ikke nok?

Det er ikke nok. Rapporten sier i klartekst at løftene fra Cancun ikke gir så mye som en fifty-fifty sjanse til å nå togradersmålet med kostnadseffektive tiltak.

Hvor mye mer tid kan vi somle bort?

Så lite som mulig. IPCC har sett på scenarier der vi ikke kommer i gang med flere tiltak før 2030. Da blir det vesentlig vanskeligere og dyrere å få ned utslippene nok til å nå togradersmålet.

Ja, hvor dyrt blir dette egentlig?

Det kommer an på… Mest for pengene får vi hvis alle land begynner med en gang, alle teknologier kan tas i bruk, og det settes én felles global pris på karbon. Da hadde det ikke trengt å skave mer enn ca. 0,06 prosentpoeng av en årlig økonomisk vekst som ellers ventes å ligge mellom 1,6% og 3%. Sagt på en annen måte, økonomien vil kanskje vokse 300–900% dette århundret, og det vil kanskje koste 3–11% av dette kalaset å sikre seg mot klimaendringer.

Det lyder jo ikke så avskrekkende når du sier det slik.

Nei, det gjør ikke det, og da har vi ikke en gang tatt hensyn til positive bivirkninger av klimatiltak, som renere, sunnere luft. Men husk, dette anslaget er avhengig av optimistiske forutsetninger både om teknologibruk og om at vi ikke kaster bort mer tid. Det er snakk om store og langsiktige investeringer, og uten en snuoperasjon nå risikerer vi å bygge flere kullkraftverk og oljeplattformer og låse oss fast til dem resten av deres levetid. Det er ikke bare-bare å heve andelen lavkarbon-energi fra 30% til 80% av den globale energiforsyningen, slik IPCCs analyse tyder på at vi må gjøre allerede innen midten av århundret.

Lavkarbo… du mener vindmøller og slikt?

Og slikt. Rapporten drøfter både ny fornybar energi, atomkraft og fossil energi med fangst og lagring av karbon.

Hvem skal betale?

Det er det springende punktet. Tiltakene vil gagne folk i fremtiden men koste for folk nå. Fattige land vil lide de verste skadevirkningene av klimaendringene. Rike land har sluppet ut det meste av de historiske utslippene, og mye av utslippsveksten i fattigere land skyldes at de produserer mer av varene som forbrukes i rike land. Det meste av tiltakene må kanskje komme i landene som vil slippe ut det meste av fremtidens utslipp. Så IPCC påpeker at forebygging av klimaendringene, og tilpasning til klimaendringene, reiser spørsmål om rettferdighet.

Spørsmål, ja. Hva er svarene?

Vel, det er et verdispørsmål, som IPCC kan bidra til å klargjøre, men ikke løse – den stafettpinnen går videre til verdens regjeringer.

«Hva gjør politikerne nå?» spør tre bidragsytere til rapporten, Fugletvedt, Hertwich og Kverndokken, i Aftenposten. De gir antagelig den beste kjappe gjennomgangen på norsk av hva rapporten handler om. De tar ikke minst opp spørsmålene om rettferdig fordeling av ansvar og tiltak, som det står heller lite om i rapportens sammendrag for beslutningstagere.