Korallbleking på Lizard Island, mars 2016.
Kilde: XL Catlin Seaview Survey (se originalen).

Den massive korallblekingen som er på gang, ble i fjor erklært som den tredje «globale» blekingen etter 1998 og 2010. Den tegner til å bli den mest langvarige slike begivenheten som er observert. De siste ukene har det tikket inn rapporter om hva som er skjedd under de verste Niño-månedene, og forskerne er forferdet (NYT, 10.4.) Her er et lite utvalg.

Kim Cobb har dykket på Juleøya (Kiritimati), som er mest utsatt for El Niño-varmen, hvert år siden den første store blekeepisoden i 1998. Hun strevde med å holde tårene tilbake på dykk denne gangen (AP, 6.4.). Kollegene beskrev det de så som «spøkelsesby» og «grufullt». Nå er hun tilbake, og blogger om en undervannsverdens undergang (21.4).

En australsk ekspedisjon meldte for noen uker siden om den verste blekingen i manns minne. Da hadde de krysset over store områder på den nordlige delen av Det store barriererevet (bilder/video), og bare funnet fire rev uten bleking. Lederen for ekspedisjonen, Terry Hughes, kalte det den sørgeligste i sitt liv.

Nå har de kartlagt hele revet, skjønt undervannsundersøkelsene fortsetter (21.4). Den sentrale og sørlige delen har sluppet noe bedre fra det, men 93% av revene i hele området er berørt, og Hughes sier den nordlige delen av revet ser ut som den er rammet av ti sykloner samtidig. Hittil er det nordenden som har vært best bevart og minst utsatt for menneskelig påvirkning.

Har dette hendt før? Det var utstrakt bleking på Barrierevet i 1998 og 2002, men forskere uttaler i innslaget over at man ikke ser spor av sånne blekeepisoder før 1998 på fire århundrer med korallkjerneprøver. Cobb sier ødeleggelsene på Kiritimati savner sidestykke i 7000 års historie nedtegnet i korallfossiler. (Noen publiserte studier om dette, tro?)

Forskning.no hadde et godt intervju om Barriererevet med NTNU-professor Trond Amundsen (15.4), som forsker om fisk på korallrev.

Mye har handlet om Australia de siste ukene, men blekeepisoden er global. Den pågår både i Stillehavet, Det indiske hav og Karibien. Her er et intervju med Mark Eakin, som leder NOAAs Coral Reef Watch-program (11.4). Han understreker at blekingen trekker i langdrag denne gangen, med gjentatt bleking for andre og kanskje tredje år på rad noen steder.

Hvor stor dødeligheten egentlig har vært, vil vi først få vite etter at det hele er over for denne gang, og det er ikke over ennå. Det er anslått at varmen i 1998 tok knekken på 16% av verdens korallrev.

I en stadig varmere verden vil korallbleking inntreffe stadig oftere, hvis ikke korallene klarer å venne seg til oppvarmingen. Frykten er at at det etter hvert vil skje bortimot hvert eneste år, så korallene ikke får tid til å komme seg. For noen år siden konkluderte en gruppe forskere at for å redde så mye som 10% av verdens korallrev, måtte global oppvarming begrenses til under 1,5°C over førindustrielt nivå .

Den gode nyheten er at verdens land faktisk skal prøve å begrense oppvarmingen til 1,5°C-målet, i følge Paris-avtalen fra i fjor, som skal undertegnes i dag. Den dårlige er selvfølgelig at vi er så sent ute at det blir veldig vanskelig.

Det er mye annet som også kan gjøres. Revene er utsatt for mange andre menneskeskapte belastninger enn global oppvarming og havforsuring: overfiske, byggearbeider, og avrenning av næringsstoffer og annen forurensning. Økt vern mot slike forstyrrelser vil være vesentlig hvis rev skal klare seg gjennom oppvarmingen vi ikke lenger kan avverge, men kan bli nytteløst hvis vi ikke avverger all oppvarmingen vi kan.