Daglige havoverflatetemperaturavvik, mars 2016. Kilde: basert på OSSTIA-data fra UK Met Office Hadley Centre. (CC BY-ND 4.0)
Nesten hele Det store barriererevet utenfor Australia er rammet av korallbleking på grunn av uvanlig varmt vann. Havoverflatetemperaturen i Korallhavet, der revet ligger (se bilde), satte ny marsrekord i år for andre år på rad. Nå sier australske forskere at menneskeskapte klimaendringer økte sannsynligheten for varmebølgen minst 175 ganger.
På grunn av den enorme interessen la forskerne like godt frem resultatene med en gang på forskningsportalen The Conversation 28. april , og forsvarte det med at studien bygger på kjente metoder (PDF) de har brukt i fagfellevurderte publikasjoner før. De brukte simuleringer fra elleve klimamodeller som treffer de historiske marstemperaturene i Korallhavet godt, og som har simulert klimaet under to forskjellige forutsetninger, både med og uten menneskeskapte pådriv.
Slik kunne de anslå sannsynligheten for at en slik varmebølge ville skje naturlig, og sannsynligheten for at den ville skje når man tar hensyn til utslippene våre. Dermed kunne de beregne hvor mye vi har økt risikoen (såkalt fractional attributable risk, FAR).
Svaret var dramatisk: menneskelig klimapåvirkning har
- økt risikoen for ekstrem marsvarme i havområdet minst 175 ganger (de definerte «ekstremt» som over 2015-rekorden)
- økt temperaturene i de varmeste marsmånedene i området med rundt 1°C
Noe av den globale korallblekingen skyldes en uvanlig kraftig El Niño, men den hadde liten innflytelse på risikoen i Korallhavet, mente forskerne, som påpekte at temperaturene der ikke har sterk sammenheng med ENSO-variasjonene.
Modellene lar dem også spå en blek fremtid for revet. Rundt 2034 vil temperaturene som var ekstreme i mars 2016, være normalen i området. (De brukte et scenario med høye utslipp, RCP8.5, men hvilket utslippsscenario man velger gjør ikke nødvendigvis veldig stor forskjell for fremskrivningene over de neste 20 årene.)
Å forklare enkelthendelser
Dette arbeidet er et eksempel på årsakstilskriving (attribusjon) av ekstreme enkelthendelser, noe vi pleide å si ikke var mulig, men som går an så lenge vi ikke spør om hendelsen ville funnet sted uten oss, men hvor mye vi økte risikoen for at det ville skje. Flere steder er forskerne begynt å gjøre slike studier nesten med det samme en spesielt dramatisk og omdiskutert hendelse skjer, som den europeiske hetebølgen i fjor.
Til det trenger de enten en haug med datakraft til nye simuleringer, eller som her, et stort arkiv av simuleringer som allerede er gjennomført (her CMIP5) og som er relevante for spørsmålet man stiller. Det forutsetter selvfølgelig også at modellene simulerer klimaet noenlunde rett både under naturlige og menneskelige påvirkninger.
Svarene avhenger av metoden og spørsmålsstillingen, og det er forskjeller mellom oppleggene i ulike studier, som kan føre til forvirring om hvordan svarene skal tolkes.
Hvor mye lit man kan feste til resultatene, kommer an på hva slags vær det er snakk om. Når det gjelder overflatetemperaturer, som her, er forskerne generelt på forholdsvis trygg grunn fordi de forstår den fysiske koblingen mellom menneskeskapte utslipp og økt temperatur, og har lange tidsserier med observasjoner. (Men resultatet blir formodentlig mer usikkert av at dette gjelder et begrenset havområde, der forhold som skyer og havstrømmer spiller inn på måter som modellene ikke nødvendigvis fanger opp.)
Du kan lese mer om attribusjon av ekstremvær i en nylig rapport fra Det amerikanske vitenskapsakademiet, som kan lastes ned gratis .
Andre kommentarer
Se også kommentarer her:
- John Upton, «Climate Change is ‘Devastating’ The Great Barrier Reef», ClimateCentral