Man kunne kanskje tro at en trekkfugl som trives i afrikansk varme, ville tåle at forsterkede klimaendringer bringer tidligere vår i Arktis, men det gjør det vanskeligere for polarsnipen å overleve i tropiske overvintringsområder på den andre siden av verden.

Polarsnipen ble forsidefugl i fredagsnummeret av prestisjetunge Science. En stilig ny studie basert på 30 års forskning langs fugletrekket fra Arktis til tropene, tyder på at hurtige klimaendringer i Arktis har gått ut over kroppsstørrelsen og nebblengden på trekkfuglen og gjort den mindre skikket til å finne mat i Vest-Afrika tusener av kilometer unna .

Figur 2 Science årg. 352, nr. 6287, 13. mai 2016

Polarsnipen (Calidris canutus), som finnes polarsirkelen rundt, er en vadefugl og en av de mest langreiste trekkfuglene (her er et kart over underarter og trekkruter). På verdensbasis er bestanden i nedgang og regnet som «nær truet», mens bestanden vi har i Norge, som bare hekker på Svalbard, er rødlistet som sterkt truet.

I denne studien handler det imidlertid om en underart (C. canutus canutus) som hekker på Tajmyrhalvøyen i Sibir, men overvintrer i Vest-Afrika, nærmere bestemt Banc d’Arguin, en nasjonalpark i Mauritius. På rasteplassen i Gdanskbukten underveis har polske forskere fanget, målt og sluppet ut igjen nesten to tusen passerende polarsniper de siste tre tiårene.

Målingene viser at polarsnipene blir mindre og får kortere nebb. I år med tidligere snøsmelting får polarsnipen småvokst avkom, og kroppsstørrelsen og nebblengden har sunket i takt med stadig tidligere snøsmelting i hekkeområdene på Tajmyrhalvøyen, knyttet til den hurtige oppvarmingen i Arktis. Snøen går i snitt over to uker tidligere nå enn for 33 år siden, ifølge satellittobservasjoner.

Antagelig blir de hemmet i veksten som følge av underernæring i tidlig alder. Nordpå lever fugleungene av småkryp som kravler frem når telen tiner om våren. Forskerne antar at tidligere snøavgang både reduserer matforsyningen, og får den til å toppe seg før fugleungene er klekket ut. Foreldrene ankommer nemlig fortsatt Arktis til samme tid som før.

Kort nebb er en ulempe når snipene skal overvintre i tropene. I Mauritius trenger de langt nebb til å rote muslinger opp av gjørmen. Nederlandske forskere har studert over to tusen fangede fugler (2002–2013), og funnet at fugler med kortere nebb ikke får i seg så mye av en bestemt muslingart som de mer nebbete, antagelig fordi muslingene ligger for dypt begravet. I stedet må de klare seg med en mer begrenset diett med andre skalldyr og sjøgress.

Polarsnipene forskerne fanger og setter ring på i Mauritius ser de også sjeldnere igjen jo kortere nebb de har, spesielt ungfugl. Av det slutter de at færre overlever. Dermed er sirkelen sluttet på et helt annet kontinent enn der fortellingen begynte .

Vandrende varsko

Dette er bare ett slående eksempel på fenologiens betydning, altså hvordan klimaet påvirker tidspunktene for utviklingen til planter og dyr. Klimaendringene kan påvirke den livsviktige timingen til forskjellige arter ulikt og bringe dem i utakt med hverandre. Slik kan de altså også true polarsnipen, selv om den har klart å tilpasse seg både de varmeste og de kaldeste områdene på kloden.

Hadde det ikke vært for over tretti års tålmodig arbeid med å fange og ringmerke fugl bare i Polen, ville forskerne aldri kunnet sette sammen dette puslespillet. Hvor mye mer ugreie skaper vi i naturen uten i det hele tatt å vite om det?

En ledsagende kommentarartikkel i Science understreker hvor viktig det er å følge med på hva som skjer med trekkfugl og -dyr i naturen for å få tidlig varsel om uforutsette miljøforstyrrelser klimaendringene bringer, slik sviktende rovfuglbestander i sin tid ga varsko om farene ved DDT .

Forfatterne nytter høvet til å skape blest om et par initiativer de jobber med som skal gi oss bedre oversikt over hvordan arter trekker både til lands, til vanns og i luften: International Bio-Logging Society og ICARUS-systemet, som skal spore smådyr via satellitt.

Tillegg: sultne gåsunger

[2016-05-19] Kom på at det for ikke så lenge siden kom en annen artikkel om trekkfugl – her snøgåsa – som kommer for sent til maten, trolig som følge av menneskeskapte klimaendringer .

Litteratur